Ida Lindtveit var med på 639 av 1 745 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot KrF 2 ganger. Har stilt 38 spørsmål til regjeringen og vært med på 13 egne forslag.
Var med og stemte
37 %
639 av 1 745 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: KrF 57 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Ida Lindtveit stemte annerledes enn KrF-flertallet 2 av 637 ganger.
FrP, SV og Rødt foreslo: «Stortinget ber regjeringen ikke gå videre med forslag om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.»Les hele forslaget
Snitt per representant: KrF 42,1 · Stortinget 26,1
Egne forslag
13
Med på 13 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: KrF 11 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
Sp og Rødt foreslo: «Stortinget ber regjeringen utrede innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste og komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»Les hele forslaget
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Tidligere har takstsystemet indirekte påvirket f.eks. sykemeldingspraksis. Nå er det derimot innført en takst som er direkte og eksplisitt knyttet til oppfølging av sykefravær og bestemte sykemeldingsutfall. Det spiller ingen rolle at regelverket formelt sier at taksten ikke skal styre vurderingen.
Stortinget har gjort flere vedtak for å bedre fødsel- og barselomsorgen, blant annet rett til hjemmebesøk. Jordmorforbundets medlemsundersøkelse viser at tjenestene svekkes på en rekke viktige punkter.
Det har vært mange festtaler i statsrådens tid som helseminister. Problemet er når festtalene og realitetene ikke henger sammen. For kort tid siden åpnet nye Stavanger universitetssjukehus. Etter kort tid måtte vegger mellom enkeltrom rives for å lage dobbeltrom, og det måtte skjæres gjennom betongveggen i akuttmottaket for at traumepasienter ikke skulle fraktes gjennom venterommet. Nå varsles det om at sengeheiser, rørpost og avfallssjakter fungerer ustabilt, og man er usikker på om dette egentlig fungerer når man kommer på jobb.
En nytt operasjonsplanleggingsrapport i Helse Bergen viser at over 11 000 venter i operasjonskø. 2 000 har ventet over et år, og 4 av 10 har ventet over fristen kirurgen har satt. For å redusere ventetidene og forhindre fristbrudd flyttes pasienter fra offentlige lister med rettigheter til en intern uoversiktlig venteliste.
Man skal vanligvis gratulere når nye rekorder blir slått, men med det vi ser de siste årene – en utvikling, nærmest ukentlig, med nye rekorder i bruk, beslag, narkotikakriminalitet – kan vi alt annet enn å gratulere. Norge opplever en alvorlig utvikling når det gjelder narkotika. Det er ikke lenger enkelthendelser eller tilfeldige overskrifter, men det er et konsekvent mønster: økende bruk, større beslag, mer organisert kriminalitet og stadig yngre som trekkes inn i dette. Bare på mandag offentliggjorde Kripos at kokainbeslagene har mer enn doblet seg siden 2019.
Helsedirektoratet dokumenterer store forskjeller i tilbudet gjennom året. Bare halvparten av de som føder om sommeren, får anbefalt hjemmebesøk av jordmor, mot rundt to av tre ellers i året. Barselomsorgen er det området kvinner er minst fornøyd med. Kvinner opplever mangelfull informasjon og blir sendt raskt hjem, uten oppfølging i tråd med retningslinjene. En ny studie viser at én av fire kvinner dropper seksukerskontrollen, en høyere andel enn i Sverige.
I valgkampen åpnet statsministeren for å liberalisere alkoholpolitikken, blant annet ved å tillate «pils i park» og utvide salget av øl og vin. Samtidig har helseministeren selv uttalt at «alkohol er vårt største rusproblem», og at alkoholrelaterte skader koster samfunnet mellom 80 og 100 milliarder kroner årlig.
Myndighetene kom nylig med nye skjermråd. Blant rådene for barn mellom 6-12 år er det: Unngå at det brukes skjerm under måltider. Sørge for at egen eller barnets skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, lek og sosialt samspill. Samtidig melder foreldre at det settes på TV under spisetiden på skolen, og på SFO er det kino og barna blir introdusert for spill, som Nintendo Switch.
Regjeringen har i Meld. St. 34 (2023–2024) understreket at fysisk aktivitet er avgjørende for helse, trivsel og læring, og vi ser at aktivitetsnivået blant barn og unge er for lavt. Men regjeringen vil visst bare «vurdere» om det på sikt er behov for å regulere mer tid til fysisk aktivitet i skolen.
I går kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet, FHI, som viser at mer enn tre av fire av alle svangerskap hvor Downs syndrom påvises, ender med svangerskapsavbrudd. Det er en dramatisk økning fra 2010, da tallet var 36 pst. Tidligere forskning har også vist at rundt 90 pst. av kvinnene som får påvist trisomi 21 i svangerskapet, velger å avslutte det. I 2020 ble bioteknologiloven endret. Tidlig ultralyd ble en del av den statlige svangerskapsomsorgen for alle, NIPT-test ble innført for alle over 35 år, og så kom utvidelsen av abort til uke 18 i år.
HSØ RHF har nylig inngått nye avtaler innen spesialisert rehabilitering med 17 private og ideelle aktører. Dette innebærer en betydelig reduksjon i antall døgnplasser, til fordel for dagopphold og såkalt «dag med overnatting».
Det foreslås i Prop 1S (2025-2026) på HODs område, å oppheve Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019) om å dekke de ideelles historiske pensjonskostnader i kommunal- og fylkeskommunalsektor.
Stortinget ba regjeringen sikre en offentlig finansiert ordning der frivillige organisasjoner gir likepersonsstøtte til foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner, 54 mot 47.
Vedtak: Forslaget ble ikke vedtatt.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å be regjeringen om å utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører, bl. a. med tilpasninger i merverdiavgiftssystemet som sikrer at avgiftsreglene ikke hemmer inkluderings- og miljøarbeid. Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortinget ba enstemmig regjeringen styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon og sikre at alle som har født får påminnelse via Helsenorge om fysioterapeuttime.
