Trygve Slagsvold var med på 267 av 1 711 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot Sp én gang. Har stilt 41 spørsmål til regjeringen og vært med på 15 egne forslag.
Var med og stemte
16 %
267 av 1 711 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: Sp 55 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Trygve Slagsvold stemte annerledes enn Sp-flertallet 1 av 267 ganger.
«Stortinget ber regjeringen sikre at digitaliseringsarbeidet i Nav i større grad prioriterer automatisering av enkle saker, slik at ansatte kan bruke mer tid på veiledning, oppfølging og på brukere med sammensatte behov.»
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Både statsministeren og jeg har vært så heldig og fått lov til å besøke et veldig flott industriområde ved Hønefoss, Follum. Der har det vært industri i godt over 100 år. Norske Skogs virksomhet der ble lagt ned i 2012, og så har det kommet nye aktører som vil lage industri der, med full kraft. Det er helt konkrete planer om å gjennomføre den største investeringen i norsk treforedlingsindustri på mange tiår. Det er privat kapital, det er aktører som ønsker å bygge – alt ligger til rette. Det er snakk om ca. 750 000 kubikk med tømmer.
Regjeringen liker å framstille seg selv – og jeg tror selvbildet er litt sånn også – som litt unikt erfaren og handlekraftig i utenrikspolitikken. De har en statsminister som har masse utenrikspolitisk erfaring, de har en utenriksminister som har vært høyt og lavt, både hjemme og ute. Og litt selvhøytidelig sier statsministeren noen ganger at utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. Det er et flott slagord, men hva har vi sett de siste ukene?
Midt-Norge har tidvis hatt de høyeste strømprisene i Europa denne måneden. Eksperter peker på ulike årsaker, men stiller seg spørrende til hvorfor denne situasjonen har oppstått.
Besvart 29. apr. 2026
· Skriftlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Norsk lastebilnæring, norske fiskebåter, norsk anleggsbransje, gravemaskiner og lokale firmaer som brøyter veien om vinteren, de som snekrer, de som holder Norge i gang – det er enormt mye næringsvirksomhet i Norge som er avhengig av drivstoff og av diesel. Takket være en helt vanvittig krig har prisene for veldig mange av dem som holder Norge i gang, skapt kjempestore utfordringer. Det har gått fra å være marginalt lønnsomt til å være ulønnsomt. Man har kontrakter når det gjelder brøyting av vei, som gjør at man plutselig tenker at dette går ikke lenger.
I Stortinget 4. mars sa statsråden at han ikke ville ta stilling til om Norge er forpliktet til å innføre EUs avgift på 25 prosent på flaskehalsinntekter før behandlingen i EU er ferdig. Dette betyr at norske strømkunder må vente i uvisshet på om de vil pålegges en avgift på hele 3 mrd. kroner. 16. mars møttes EUs energiministre i Brussel.
De tyske regjeringspartiene har besluttet å etablere en egen task force for å finne tiltak for lavere drivstoffpriser. Arbeiderpartiets tyske søsterparti SPD argumenterer for at de høye drivstoffprisene rammer sosialt skeivt og særlig er problematiske for arbeidsfolk med lav inntekt. I Norge begynner drivstoffprisene nå å bli svært høye.
Det er kamp om verdens naturressurser og råvareressurser. Noe av det vi kan være takknemlige for i Norge, er hvordan politikere før oss har sikret nasjonal kontroll over våre naturressurser, enten det er vannkraft, skog eller olje og gass, som har gitt oss de styrker og de muligheter vi har som fellesskap. Den kampen vi nå ser mellom stormakter, hardner mer og mer til, og vi ser nå i konflikten i Midtøsten hvordan kampen om råvareressurser også brukes der.
Senterpartiet gikk ut av regjering fordi vi mener lave og stabile strømpriser er viktig. Arbeiderpartiet presset gjennom store deler av EUs fjerde energimarkedspakke, med påstand om at Norge er forpliktet til det. EU vurderer nå avgift/bompenger på 25 prosent eller ca. 3 mrd. kroner på flaskehalsinntekter. Denne enorme regningen risikerer norske strømkunder å få.
Arbeiderparti-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjettet for 2026 å legge ned 14 passkontorer. I budsjettforhandlingene på Stortinget fikk Senterpartiet gjennomslag for å opprettholde de 14 passkontorene gjennom en bevilgning på 23 mill. kroner.
I enigheten om statsbudsjettet for 2026 fikk Senterpartiet gjennomslag for en bevilgning på 23 mill. kroner for å opprettholde 14 passkontor, bl.a. på Flisa. Jeg blir nå fortalt at pengene ikke er fordelt til de aktuelle kontorene. Ekstrabevilgningen er heller ikke nevnt i politiets tildelingsbrev for 2026, og det er ikke publisert noen supplerende tildelingsbrev.
Da Senterpartiet var i regjering, ble momsen på vann og avløp redusert fra 25 til 15 pst. Regjeringen har nå varslet at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Direktivet vil medføre store kostnader over hele landet, anslått av Menon Economics til investeringskostnader på over 30 mrd. kr.
Besvart 28. jan. 2026
· Skriftlig · til kultur- og likestillingsministeren
I den gjeldende avtalen om kommersiell allmennkringkasting er det for første gang stilt tydelige krav om at TV 2 skal ha redaksjonelle lokalkontorer utenfor Oslo. Nå varsler TV 2 at videofotografene ved lokalkontorene i Bodø, Hamar, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund skal kuttes, og at journalistene må fylle flere roller alene.
I valgkampen skrev statsråden innlegg i Fædrelandsvennen der han lovet velgerne at «Vårt partiprogram er helt tydelig på at de to eldste kablene til Danmark ikke skal erstattes, i motsetning til Høyre som ikke mener noe som helst». Dette står i skarp kontrast til statsrådens uttalelser til elitene i EU. 21. november uttalte statsråden tvert imot at Norge ville utrede nye kabler.
Bare så langt i år har det blitt skrevet ut om lag 2 000 pass og ID-kort ved passkontorene i Åsnes og på Røros. Likevel varsler regjeringen i statsbudsjettet at den ønsker å legge ned passkontorene både i Åsnes og på Røros.
I fjor høst, da vi hadde statsbudsjettet til behandling, foreslo Høyre å kutte i ordningen med gratis ferje. Det har vært en del framme i mediene allerede. Høyre foreslo å stoppe innføring av nedskriving av studielån. Høyre foreslo å kutte kraftig i bredbåndssatsingen. Høyre foreslo å legge ned de 14 passkontorene som har blitt opprettet. Sånn kunne jeg fortsatt. Så skulle statsråden legge fram sitt budsjett på vegne av Arbeiderpartiet, og der lå alle Høyres kutt fra i fjor. Sånn var det der. Vi gikk så inn i avgiftskapittelet og så på Høyres forslag fra i fjor.
Besvart 5. nov. 2025
· Skriftlig · til digitaliserings- og forvaltningsministeren
Helseforetaksmodellen er sentraliserende. Sykehusdirektører med skyhøye lønninger bygger prestisjeprosjekter i de store byene mens viktige tilbud sentraliseres og legges ned ved de mindre sykehusene. Samtidig må de ansatte løpe fortere og fortere fordi sykehusene skal spare penger på driften. Dette går naturlig nok utover rekrutteringen til spesialisthelsetjenesten, særlig utenfor de store byområdene.
Anser statsråden seg forpliktet til å gjennomføre Norges klimamål for 2035 under Parisavtalen uten bruk av internasjonale utslippskvoter/fleksible mekanismer, ref.
Stortinget ba regjeringen raskt starte arbeidet med regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk som serveres på serveringssteder i Norge (58 mot 43).
Stortinget sa nei til å opprette et statlig mineralselskap, men ba regjeringen undersøke og vurdere et statlig mineralselskap eller mineralfond, 51 mot 49.
Stortinget sa nei til Senterpartiets forslag om Svalbard, og også til en oppdatert plan for Svalbard med økt innbyggertall og reduserte bo- og levekostnader.
Stortinget sa nei til forslaget om naturskadeordningen, men ba regjeringen gjennomgå regelverket for naturskadeforebygging langs vernede vassdrag og gjennomgå naturskadeordningen med mål om forenkling.
Stortinget sa nei til å undersøke midlertidig bruk av Haslemoen for rekruttutdanningen (40 mot 61), men ba regjeringen vurdere leiren i en langsiktig løsning for Forsvaret.
Vedtak: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om en kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadium.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om en kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadium.
Stortinget vedtok å be regjeringen innføre en erstatningsordning for løkprodusenter med minst 95 pst. kompensasjonsgrad for avviste partier med løk som overstiger grenseverdiene for kadmium. Ordningen skal gjelde for vekstsesongen 2026, settes til Landbruksdirektoratets produsentpris for den aktuelle løktypen den uken det kasserte partiet ble pakket, ikke ha maksimaltak per produsent og være uavhengig av produksjonssviktordningen. Målet med ordningen skal være å gjøre produsentene mest mulig skadesløse dersom partier av løk overstiger de nye grenseverdiene.
Stortinget sa nei til forslaget om «avdirektørifisering», og også et forslag om at offentlig sektor som hovedregel ikke skal opprette nye direktørstillinger falt.
