Simen var med på 1 030 av 1 745 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot FrP 3 ganger. Har stilt 25 spørsmål til regjeringen og vært med på 10 egne forslag.
Var med og stemte
59 %
1 030 av 1 745 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: FrP 62 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Simen stemte annerledes enn FrP-flertallet 3 av 1 030 ganger.
Snitt per representant: FrP 40,4 · Stortinget 26,1
Egne forslag
10
Med på 10 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: FrP 9,4 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Amerikanske universiteter er verdensledende, og USA er Norges viktigste allierte. Mange nordmenn vil studere i USA, men den politiske situasjonen gjør mange usikre med hensyn til visum og forutsigbarhet. Norge-Amerika Foreningen har trukket frem viktigheten av studentutveksling, og at relasjonen til USA handler om kunnskap og felles verdier.
Besvart 6. mai 2026
· Muntlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Kunnskapsberedskap og geopolitiske spenninger er høyt på dagsordenen. Truslene utenfra er tydeligere, og både beredskap, forsvar og kompetanse må styrkes. Innen akademia foregår det nå en diskusjon om å knytte den sivile forskningen og Forsvaret tettere sammen. Khrono har hatt en rekke artikler i kjølvannet av utspillet fra direktør Kenneth Ruud ved Forsvarets forskningsinstitutt, som mener at det bør opprettes en ordning med forskningsreservister.
Besvart 22. apr. 2026
· Skriftlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
En student ved Universitetet i Stavanger har hatt kapasitet til å ta bachelor i både jus- og økonomi samtidig. Problemet som har dukket opp er at eksamen i begge fagene finner sted på samme dag. Studenten har søkt om fravær fra den ene eksamenen, slik at han kan konte. Dette har UiS avslått. I følge UiS er kolliderende eksamener ikke gyldig fraværsgrunn. Studenten må dermed vente et helt år for å få tatt eksamen.
I regjeringens nylig fremlagte strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard står det at «Forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid innebærer at åpen forskning avveies mot sikkerhetshensyn på alle nivåer i kunnskapssektoren.» Samtidig har Kina en forskningsstasjon på Svalbard, noe blant annet flere fra Institutt for forsvarsstudier har kritisert.
Spørsmålsstiller viser til Kunnskapsdepartementets vedtak om at Udirs avslag på søknad om etablering av ny videregående skole fra Solør private videregående skole AS datert 16. desember 2025 oppheves. Det er av stor betydning for skolen og for elevene som ønsker å gå på skolen at søknaden blir hurtig behandlet.
Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden fra Solør private videregående skole. Det grunngir de med at «det skal legges vesentlig vekt på vertsfylkets uttalelse», og instruks fra Kunnskapsdepartementet den 16. desember 2024 om livssynsskoler. I behandlingen av Innst. 104 S (2025–2026) vedtok stortingsflertallet å be regjeringen om presisering av privatskoleloven og revidering av instruksen fra Kunnskapsdepartementet. Dette berører direkte Utdanningsdirektoratets argumentasjon.
Konkursen til Pilot Flight Academy har medført at 174 studenter står igjen med hundretusener i usikret gjeld og en halvferdig utdanning. Skolen har vært godkjent av NOKUT, og studentene har følt seg trygge, men er nå satt i en ekstraordinær og vanskelig situasjon, der det haster å finne en løsning.
Besvart 10. feb. 2026
· Skriftlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Spørsmålsstiller har merket seg at LHL er bekymret for at UiB vurderer å sette logopedutdanningen på vent etter høstens opptak. En rapport fra Helsedirektoratet antyder at det er økende behov for logopedtjenester.
Besvart 11. feb. 2026
· Skriftlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Norge har et næringsliv som krever høy kompetanse og innovasjon. For å henge med i den internasjonale utviklingen trenger vi en forskningspolitikk som styrker samarbeidet mellom akademia og næringsliv. Vi må prioritere områder der vi har kompetansefortrinn og naturgitte ressurser. Men Norge er ikke kjent som noen forskningsnasjon. I 2024 investerte Norge om lag 1,8 pst. av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling, betydelig mindre enn våre nordiske naboer.
Besvart 7. jan. 2026
· Skriftlig · til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige har i brev til UHR fire forslag som de ønsker at rådet skal ta opp med KD for å endre opptaksregelverket i utdanninger med skikkethetsvurderinger. De peker på at manglende norskkunnskaper de siste årene har blitt et stadig større problem på universiteter og høgskoler over hele landet, og at svake norskkunnskaper blant sykepleierstudenter med norsk som andrespråk kan bli en fare for pasientsikkerheten.
Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. De siste årene har verden utvilsomt fått se et mer selvhevdende Kina. Kinesiske myndigheter plasserer landet i en annen posisjon enn før, og vi ser klart og tydelig at Kina har ambisjoner om å oppnå en annen status i verdenspolitikken enn de tradisjonelt har hatt. I takt med denne ambisjonen har kinesiske myndigheter vedtatt en rekke lover som vi nordmenn bør tenke nøye over. En av dem, etterretningsloven, som har fungert siden 2017, gir i mine øyne grunn til bekymring.
Regjeringen har gjentatte ganger understreket, både i denne salen og i diverse artikler i norske aviser, at de er offensive for å sikre ro og orden i skolen. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens ambisjon er en ambisjon også Fremskrittspartiet deler, men jeg må innrømme at jeg ser stor forskjell mellom festtaler og politiske vedtak fra regjeringens side.
I Nasjonal trusselvurdering 2025 fastslås det at Kina er en av de fremste sikkerhetstruslene. Samtidig ser vi at en rekke ulike delegasjoner fra kinesisk næringsliv, forskningsmiljøer og andre sektorer jevnlig besøker Norge, ofte i regi av eller med medvirkning fra norske departementer, direktorater og andre offentlige etater/virksomheter.
Forslaget vil styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom endringer i finansieringsforskriften, og saken er fortsatt til behandling i Stortinget.
Stortinget sa nei til forslaget om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene, men ba regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet.
Stortinget ba regjeringen gjennomgå reglene for private utdanningstilbud med studiestøtte, slik at studenter står tryggere hvis skolen går konkurs – 54 mot 47.
Stortinget ba regjeringen sikre at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskule som fullfører og består skoleløpet i 2026, får førstegangsvitnemål som andre elever, 51 mot 49.
Stortinget ba regjeringen sikre at besøk hos skolehelsetjenesten ikke omfattes av fraværsgrensen, men sa nei til å regne førerprøve som gyldig fraværsgrunn (46 mot 54).
