Seher var med på 1 040 av 1 745 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte som Rødt hver gang. Har stilt 44 spørsmål til regjeringen og vært med på 10 egne forslag.
Var med og stemte
60 %
1 040 av 1 745 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: Rødt 55 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Det landsomfattende tilsynet med barne- og avlastningsboliger i 2022–2023 avdekket omfattende lovbrudd, og både Barneombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter har senere uttrykt alvorlig bekymring for barns rettssikkerhet og kvaliteten i tjenestene. Det avdekkes fortsatt alvorlige lovbrudd i nye tilsyn.
Besvart 29. sep. 2026
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Snitt per representant: Rødt 35,1 · Stortinget 26,1
Egne forslag
10
Med på 10 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: Rødt 8 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Sør-Helgeland er en region med store avstander, skjør infrastruktur og krevende værforhold, der nedleggelse av det lokale fødetilbudet øker risikoen for fødsler under transport. Likevel har Helgelandssykehuset valgt å legge ned fødestua i Brønnøysund.
Ledelsen ved Stavanger universitetssykehus (SUS) besluttet å bruke penger på konsulentselskapet Deloitte for å foreslå endringer i sykehusets bemanningsplaner. Men kostnadene holdes hemmelig. Sykehusene forvalter fellesskapets ressurser og er en viktig velferdstjeneste som berører alle. Det er derfor viktig med åpenhet rundt pengebruken.
NRK skriver om Embla som måtte vente på abort med dødt foster i magen fordi hun ikke fikk aborttime ved sykehuset. Det er strenge regler rundt medikamentell abort som gjør at alle må på sykehus først, selv om det ikke er nødvendig for alle. Mulighet for abort utenfor sykehus kan både øke tilgjengeligheten og bidra til kortere køer for dem som faktisk trenger sykehusbehandling.
Besvart 4. sep. 2026
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Da helseministeren presenterte nytt mål for ventetider, var flere langsiktige avtaler med også kommersielle aktører er et av tiltakene. Kommersielle rekrutterer fra samme offentlige helsetjenesten som allerede er hardt presset. Det øker ikke kapasiteten, det flytter bare folk fra vår felles helsetjeneste og over til kommersielle.
Mjøssykehuset skal huse alle tilbudene på Reinsvoll og Sanderud, og sengetallet skal opprettholdes. Men aktivitetstilbudet blir nedskalert dramatisk for besparelse på ansatte på 50 mill. Det er samtidig bekymring om disse ambisjonene ligger fast når styringsramma for Mjøssykehuset er skåret ned med 900 mill. Framskrivingsmodellen for tvunget psykiatrisk helsevern viser en stor økning fram til 2030 og dermed et økt behov for sikkerhetsplasser.
I planene om etablering av Mjøssykehuset er det satt som kriteriet at Sykehuset Innlandet HF skal være i stand til å bære investeringa av et nytt sykehus på Moelv. De klarte ikke budsjettmål på 50 mill i 2025. Prognosene tyder på at de trolig ikke klarer et budsjettmål på 106mill i 2026. Dermed bygger det seg opp større og større krav i årene som kommer. Noe som igjen kan resultere i kutt i helsetilbud, mer arbeidspresspress på ansatte og overføring av pasienter til kommunene.
Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer.
Til NRK sier helseministeren at «39 prosent av sykefraværet er gradert i dag, langt fra hovedregelen og som det står i folketrygdeloven at det skal være. Ambisjonen er at nesten all sykefravær skal være gradert». I loven står det at "Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet", men det står ikke noe om hva som skal være hovedregelen.
Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018.
Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer har vært godt dokumentert. Særlig gjelder dette såkalt usikret gjeld som inkasso og kredittgjeld. I forbindelse med behandlinga av opptrappingsplan for psykisk fikk Rødt gjennomslag for at «Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.» Det var i desember 2023.
Skal man først falle og brekke armen, er man heldig om det skjer i Norge og ikke i USA, men dersom man faller og brekker en tann, kunne man like godt bodd i USA. Tannhelse i Norge er et lite stykke Amerika midt i velferdsstaten – kun for de som betaler for helsehjelp. Nye tall fra SSB viser at over 350 000 personer i Norge ikke har råd til tannlegen. Over 800 000 sier at tannlegeregningen er vanskelig å håndtere. Dagbladet kunne nylig fortelle om Kari, som i 2023 brukte 100 000 kr på tannlegeregninger.
Tilbud om abort i primærhelsetjenesten vil redusere unødvendig bruk av ultralyd, gi flere kvinner mulighet til å gjennomføre abort tidligere i svangerskapet og bidra til kortere reisevei. Dette er i tråd med prinsippet om beste effektive omsorgsnivå.
Norge fikk sin første pilot for abort i primærhelsetjenesten i august 2025, da Sex og samfunn startet et tilbud om medikamentell abort ved klinikken i Oslo. Dette utgjør både et viktig helsetilbud og et nødvendig grunnlag for ny kunnskap og erfaring.
NRKs gjennomgang viser at flere sykehus styres av helsetopper som har styreverv og lederstillinger i ulike helseforetak samtidig. Ledere som bor langt unna sykehus og folka som kjenner konsekvensene på kroppen, bestemmer over helsetilbudet. Med helsefortaksmodellen er kontrollen flyttet over til såkalte profesjonelle styret. Avgjørelser om DPS, fødetilbud og akuttfunksjoner blir tatt i lukka styrerom.
ME-syke har lenge vært utsatt for stigma og utdaterte krav fra NAV for å oppnå rett på uføretrygd. Derfor stilte vi forslag for å bedre ME-sykes trygderettigheter, der det ble vedtatt gjennomgang av regelverk og praksis for å sikre at ivaretakelse av CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd. Likevel blir folk fortsatt avkrevd b.la kognitiv terapi i forbindelse med trygderettigheter, i strid med intensjonen.
Forslaget om å flytte jordmødrene ved fødestuen i Alta til Hammerfest i sommer har naturlig nok skapt sterke reaksjoner blant både jordmødre og lokalbefolkning. Tidligere ABC‑jordmødre sier til VG at de kjenner igjen mønsteret. Det finnes flere eksempler på fødetilbud som først ble sommerstengt gjentatte år, og som deretter endte opp med å bli foreslått permanent nedlagt. Nå frykter de at Alta skal lide samme skjebne.
Juli er en av månedene flest barn blir født i. Likevel velger flere sykehus å stenge fødeavdelinger og fødestuer på sommeren. For mange gravide betyr det lengre vei til fødested, mye usikkerhet og uforutsigbarhet. I fjor var fem fødesteder sommerstengt. Det er godt kjent at ansatte trenger ferie, og at kvinner føder, også på sommeren. Men likevel gjøres det lite for å sikre helsetilbudet gjennom hele året.
Helseministeren har gjentatte ganger påpekt behovet for en styrking av de offentlige sykehusene. Nå planlegger sykehusene i Nord- Norge å kutte 576 millioner i 2026 som primært vil ramme bemanninga. Dette skjer i en tid der vi står i en helsepersonellkrise og arbeidsvilkårene til ansatte i sykehusene stadig forverres.
Surrogati er forbudt i Norge, men norske borgere kjøper det andre steder. Dette bygger på global ulikhet: rike bestiller, fattige føder. Surrogati er et marked i vekst. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange som benytter seg av dette. Klassekampen har hatt en rekke saker om Colombia som er en del av denne økningen. Stadig flere norske par drar dit for å få barn med surrogati i andre land.
Korridorpasienter har blitt norm i stedet for unntak og store grupper mennesker med alvorlige psykiske lidelser får ikke nødvendig hjelp når de trenger det. Situasjonen er ikke holdbart.
Ansatte mangler pauserom og vaktrom ved flere sykehus. Helseministeren holdt årets helsetale på Drammen sykehus, der han sa at «Når sykehus bygges og oppgraderes må medarbeidernes behov ivaretas, for eksempel gjennom å ha pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom». I samme bygg mangler ansatte pauserom. Jordmødre sier at det fører bl.a. til mangel på rom til debrif for å håndtere den emosjonelle belastninga (NRK 16. jan.).
NRK melder om elever i videregående skole med kroniske sykdommer som unngår å gå behandling på sykehuset, i frykt for fravær i skolen. Elever som forsøker å balansere mellom sykdom og skole trenger trygghet og forutsigbarhet for få den behandlinga de trenger.
Befolkninga i Sømna kjemper nå for ambulansetilbudet sitt og er med rette bekymra for at responstiden vil øke betydelig. Helgelandssykehuset argumenterer bl.a. med at det er flere oppdrag i Brønnøy enn i Sømna. Det har også helse- og omsorgsministeren gjengitt tidligere. Dette er ikke et argument for å ta fra Sømna ambulansen, men for å styrke beredskapen i Brønnøy hvis den er for svak. Brannvesenet og hjemmesykepleien gjør en viktig jobb, men kan ikke erstatte ambulanse.
Befolkninga i Sømna kjemper nå for ambulansetilbudet sitt. Gjennomsnittlig responstid i Sømna er 11,5 min. Det vil øke responstiden til rundt 27 min. til kommunegrensa, og lenger tid til ytterpunktene. Helseforetaket argumenterer bla med at det er flere oppdrag i Brønnøy enn i Sømna. Dette er ikke et argument for å ta fra Sømna ambulansen, men for å styrke beredskapen i Brønnøy hvis den er for svak.
Besvart 1. des. 2025
· Spørretimen · til justis- og beredskapsministeren
Étt av fire drap som begås i Norge, er partnerdrap. Kvinner er både mer utsatt for vold fra partner og drepes i større grad av sine partnere, som regel menn. Én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Vold og seksuelle overgrep utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Den 25. november er det internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner.
Pårørendes omsorgsarbeid er viktig. Stortinget gjorde vedtak om pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet. Men regjeringa velger å ikke gjennomføre det med henvisning til forsking.
Ifølge Aftenpostens undersøkelser tjener minst 120 helseforetaksdirektører mer enn helseministeren som har en årlig lønn på 1 734 020 kroner. Det er av offentlig interesse at det er åpenhet rundt lønnsnivåene i våre offentlige sykehus.
Besvart 2. nov. 2025
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Programleder Ulrikke Brandstorp delte sin historie om konsekvensene i arbeidslivet etter graviditeten, noe som mange kvinner kjenner seg igjen i. 22 % av midlertidig ansatte har opplevd å ikke få forlenget stillingen sin mens de var gravide eller foreldrepermisjon. 12 % av kvinner har blitt spurt om graviditetsplaner på jobbintervju.
Torsdag 9. oktober melder VG at Barne- og ungdomspsykiatrien ved OUS får kuttkrav på 19 millioner. Dette skaper naturligvis store reaksjoner og bekymringer hos de ansatte som ytrer at den ytterste konsekvensen kan være at liv går tapt. Avdelingslederen sier at risikovurderinger i forhold til konsekvensene skal gjøres i etterkant.
Stortinget sa nei til et forslag om å endre Grunnloven om bruk av Forsvaret utenfor Norges grenser og regjeringens plikt til å rådføre seg med Stortinget.
Stortinget ba enstemmig regjeringen legge til rette for tilfredsstillende pauserom og arbeidsrom på sykehusene, med standarder for økte arealer når sykehus bygges og renoveres.
Vedtak: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet.
Stortinget vedtok å be regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, innhente kunnskap om hvordan endringene i regelverket for arbeidstid fra 2015 har påvirket arbeidstakernes arbeidstid, helse og innflytelse over egen arbeidssituasjon, samt se dette i sammenheng med øvrige bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer.
Forslaget ville reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet, men Stortinget tok det til orientering uten å fatte vedtak.
Vedtak: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om å styrke og reservere anbud for ideell sektor, jf. Dokument 8:118 S og Dokument 145 S (2025-2026).Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om å styrke og reservere anbud for ideell sektor, jf. Dokument 8:118 S og Dokument 145 S (2025-2026).
Stortinget gjorde følgende vedtak:
Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsvedtak nr. 87 (2024–2025) og innen utløpet av 2026 og sende på høring forslag om lov om registrering, inkludert en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører.
Stortinget ba regjeringen legge til rette for at sykepleiere og annet relevant helsepersonell, der dette er faglig forsvarlig, i større grad kan utføre polikliniske spesialisthelsetjenester.
Stortinget sa nei til å endre Grunnloven om prosedyren for grunnlovsendringer: forslaget fikk 57 mot 109 stemmer og dermed ikke grunnlovsmessig flertall.
