Marius Arion var med på 598 av 1 289 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte som FrP hver gang. Har stilt 47 spørsmål til regjeringen og vært med på 2 egne forslag.
Var med og stemte
46 %
598 av 1 289 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: FrP 62 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
"Når regjeringen sier at «Norge går godt», at «folk får bedre råd» og at «folk merker det, hvilke konkrete tall dokumenterer at dette gjelder vanlige husholdningers faktiske økonomiske handlingsrom alle den tid regjeringens rentesmell rammer skjevt da renteutgiftene er ikke trukket fra når man måler vanlig reallønn.
Snitt per representant: FrP 40,4 · Stortinget 26,1
Egne forslag
2
Med på 2 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: FrP 9,4 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Det offentlige Norge kjøper inn varer og tjenester for nesten 900 milliarder kroner årlig via offentlige anskaffelser. Disse konkurransene publiseres på Doffin (Database for offentlige anskaffelser) - Norges offisielle og nasjonale kunngjøringsdatabase for offentlige anbud, men dette gjelder langt fra alt av underlag.
Fyllingsgraden i landet som helhet er lav, i de eksporterende regionene i sør, spesielt NO2 setter man nye bunnrekorder. Fyllingsgraden er der nå 2,5% enn tidligere laveste rekord for årstiden.
Stortinget slår fast i Meld. St. 18 (2023–2024) – Ein forbetra tilstand for villrein at de gjeldende regionale planene for villreinfjellene ligger fast og gjelder inntil de eventuelt blir revidert. Det kan virke som denne informasjonen ikke har tilflytt Statsforvalteren i Agder. Kan statsforvaltaren i Agder oppheve Regional plan for villreinfjella.
Besvart 29. juni 2026
· Skriftlig · til kommunal- og distriktsministeren
Statsforvalter i Agder er intervjuet i avisen Fædrelandsvennen i forbindelse med dispensasjonssakene og gjennomgangen av saker tilbake i tid. Flere utsagn i artikkelen gir et inntrykk av en statsforvalter og stab som virker å styre etter målsetningen om å oppfylle både natur- og klimaavtalen på egenhånd.
Enkelte partier tar til orde for avvikling av norsk olje og gassnæring, noen i løpet av noen år, og andre fortest mulig. Norsk olje og gass er den største næringen vi har, med store ringvirkninger langs kysten og hele landet.
Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter.
Det er krevende for verft å stille store bankgarantier og låse opp likviditet. Dette gjør at bygging av standardfartøy i Norge kan utfordre verftenes finansielle tilstand. Flere tiltak kan iverksettes, deriblant forskjellige kontraktsformat.
Besvart 29. apr. 2026
· Spørretimen · til kommunal- og distriktsministeren
Statsforvalteren i Agder har nærmere ett års saksbehandlingstid på nye saker. Allikevel har statsforvalteren valgt å gå inn i samtlige dispensasjonsvedtak fra 2025 på ny. En stund vurderte statsforvalteren å gå enda lenger tilbake i tid, og kanskje vurderes det atter en ny runde i fremtiden hvor eldre saker skal gjennomgås på nytt.
I 2022 sto daværende næringsminister, Jan Christian Vestre, på scenen hos Freyr Battery i Mo i Rana og proklamerte at Norge skulle bli en ledende batterinasjon. Batteriverdikjeden alene skulle omsette for 90 mrd. kr og sysselsette titusenvis innen 2030. Statsministeren la ned grunnsteiner og klippet snorer. Regjeringen kalte det et grønt industriløft og lovet å bruke 60 mrd. kr på gjøre Norge til en grønn industrikjempe innen 2025. Nå, i 2026, kan vi gjøre opp deler av regnskapet.
Svalbard Energi AS driver nå et dieselkraftverk i Longyearbyen, etter kullkraftverket ble lagt ned. Det planlegges et nytt dieselkraftverk med bedre maskineri og større lagringstanker. Tidligere planer for energiløsning manglet realisme og planla for en overgang for et "grønt skifte" på Svalbard, i Arktis, innen 2030, uten seriøse tallgrunnlag.
Besvart 13. apr. 2026
· Skriftlig · til kommunal- og distriktsministeren
Otra er den største elva på Sørlandet og den åttende lengste elva i Norge, med en lengde på 245 km. Det er stor grad av kraftproduksjon, samt annen næringsvirksomhet langs elven. Første kraftproduksjon i elven startet ved Kringsjå Kraftstasjon i 1900. Siden har det blitt utvidet vesentlig.
Strømprisene har over lengre tid vært svært høye i Norge. I januar så vi priser over hele landet, utenom NO4, på mer enn 120 øre/kWt pluss avgifter, mva. og nettleie. Dette er mer enn fire ganger høyere strømpriser enn historiske normalpriser fram til 2020. Den særnorske formuesskatten er ødeleggende for konkurransekraften, og innføringen av ETS2 samtidig som man beholder særnorske CO2-avgifter, svekker den ytterligere.
Før 2020 var det via Kystverket fast slepebåtberedskap stasjonert i Kristiansand. Siden ble slepebåtberedskapen overført til kystverket. Med utviklingen i skyggeflåten og enorme mengder tonnasje av uviss kvalitet som passerer i leiden utenfor Sørlandskysten, så er det svært underlig at ikke beredskapen er bedre ivaretatt.
Norsk ferrolegeringsindustri ble før jul rammet av beskyttelsestiltak fra EU i form av markedsbegrensninger og toll. Industriens konkurranseevne svekkes ytterligere ved at bedriftene ikke får tilgang på klimakvoter som Klima- og miljødepartementet har vedtatt at bedriftene skal tildeles.
Støre regjeringen legger ned kullgruvedriften på Svalbard, og kullkraftverket er lagt ned allerede. Ifølge visjoner og ambisjoner, så skulle energiforsyningen i Longyearbyen snarlig bli fornybar, grønn og rimelig. Næringslivet og innbyggerne opplever derimot energipriser; strømpriser og fjernvarmepriser som er skyhøye.
Regjeringens politikk med avvikling av kullgruvedriften på Svalbard reduserer norsk tilstedeværelse betraktelig, mens endringene i Svalbardmiljøloven av 2024 begrenser naturmuligheter. Nå opplever innbyggerne å ikke få tilgang til basale varer. Denne gradvise isolasjonen fra det norske varemarkedet undergraver målet om et robust og attraktivt familiesamfunn.
Norge vil innlemme 152 rettsakter fra EU i nasjonal lov i desember. Dette er et rekordhøyt antall, og har massiv påvirkning på norsk lov, rett og praksis.
Den tyske industriorganisasjonen BDI roper et høyt varsku om framtiden til tysk økonomi. Problemene skyldes bl.a. høye energikostnader for landets selskaper. Det planlegges en treårig strømstøtteordning for industrien, «Industriestrompreis», med et tak på fem eurocent per kilowattime. Tysk industri mener at støtteordningen ikke er tilstrekkelig og ønsker å endre EU-reglene som setter begrensninger på støtte.
Tiltaksplan for villrein ligger an til å være særdeles inngripende i indre Agder. Analyser viser at de foreslåtte tiltaksplanene resulterer i en urimelig båndlegging av areal i Valle og Bykle kommune. Tilgjengelig areal reduseres fra 8,1 % til 2,9 % i Valle og fra 5,9 % til 1,5 % i Bykle, noe som fratar disse distriktskommunene muligheten til utvikling, aktivitet og bolyst.
Klimaministeren påsto på Debatten på NRK den 23.10.25 at konsekvensene av klimaendringene ville være at verdens BNP ville bli 2,6 % mindre enn dagens BNP i år 2100. Altså at verdens BNP ikke bare sto stille, men ville synke de neste 75 år.
Meteorologisk institutt nektet å svare ABC Nyheter på spørsmål om temperaturer og vær i høstferien. Ifølge MET var begrunnelsen som følger: "I lys av de menneskeskapte klimaendringene er det ikke i samsvar med våre verdier å bidra i en artikkel som oppfordrer til mer flyreiser".
Statsråden skrev nylig under på et felles brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen sammen med de nordiske energiministrene. I brevet fremheves viktigheten av rimelig energi og behovet for et helhetlig kraftsystem som kan sikre lavere totale kostnader for forbruker.
Vedtak: Stortinget har behandlet et representantforslag fra Fremskrittpartiet om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Fremskrittpartiet om å redusere bompengebelastningen på E39 Mandal-Kristiansand.
Stortinget vedtok å be regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026, med forslag til forlenget nedbetalingstid av lånene på prosjektet E39 Mandal–Kristiansand, slik at bompengebelastningen for privatbiler og nyttetransport på strekningen går ned.
