Hanne Beate var med på 1 130 av 1 571 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot Rødt 4 ganger. Har stilt 36 spørsmål til regjeringen og vært med på 5 egne forslag.
Var med og stemte
72 %
1 130 av 1 571 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: Rødt 55 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Hanne Beate stemte annerledes enn Rødt-flertallet 4 av 1 130 ganger.
Snitt per representant: Rødt 35,1 · Stortinget 26,1
Egne forslag
5
Med på 5 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: Rødt 8 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
MDG foreslo: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»Les hele forslaget
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Funksjonsnedsatte har et særskilt vern mot diskriminering. I sommer ble dette aktualisert av en sak i et eierseksjonssameie på Røa i Oslo, som fikk bred medieomtale.
Besvart 28. aug. 2026
· Skriftlig · til kommunal- og distriktsministeren
I revidert nasjonalbudsjett 2026 vedtok Stortinget å sette av 2 millioner kroner til et prosjekt med særskilt kontroll/oppfølging av ulovlig korttidsutleie-virksomhet i Tromsø.
Besvart 28. aug. 2026
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god.
Besvart 13. mai 2026
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Flere organisasjoner som over lang tid har fått støtte fordi de er nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet har mistet all støtte etter at midlene ble overført til en søkbar ordning som IMDi administrerer. Dette gjelder blant annet organisasjoner som LIM, Minotenk og OMOD. Flere av organisasjonene melder at de må legges ned hvis de blir stående uten tilskudd.
Besvart 27. apr. 2026
· Spørretimen · til kommunal- og distriktsministeren
Det har nylig kommet både en rapport fra Husbanken og en veileder fra departementet om korttidsutleie. I arbeidet med veilederen har departementet tilsynelatende funnet så få norske eksempler at det i stedet må vises til rettspraksis i våre naboland. Veilederen gir få råd til kommunene om hvordan man konkret skal håndtere grenseoppgang mot næringsvirksomhet.
Besvart 15. apr. 2026
· Spørretimen · til justis- og beredskapsministeren
En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger.
I fjor ba Vågan om en avklaring rundt grensene mellom bolig og næringsvirksomhet, sett opp mot en kraftig økning i korttidsutleie. Tolkningsuttalelsen fra departementet ble offentliggjort, deretter trukket. Det ble sagt at en ny versjon kommer. Dette er nå et halvt år siden.
Besvart 11. mars 2026
· Skriftlig · til kommunal- og distriktsministeren
Kommuner i Oslofjord-området er pålagt mer krevende rensing enn resten av landet, noe som fører til at kommuner vedtar oppgradering og bygging av renseanlegg for milliarder. Disse utgiftene blir i sin tur lagt på innbyggerne ved selvkost. Det vil gi en enorm økning i kommunale avgifter for dem.
Barnehager over hele landet jubla da Rødt i budsjettforliket for 2026 sørga for at tilskudd til toppa bemanning ble firedobla til 800 mill. Utdanningsdirektoratets sider om «Tilskudd til toppet bemanning i barnehagene» er ikke oppdatert siden september 2025, og mangler oversikt over kommunetildelinger og søknadsprosess- og frist.
Tromsø fikk forrige måned svar fra Landbruksdepartementet om at det ikke er lovlig å innføre boplikt etter Konsesjonsloven som virkemiddel mot at helårsboliger brukes til kontinuerlig korttidsutleie.
I rundskriv G-02/2025 trekkes det frem eksempler hvor hovedregelen skal være påleggelse av tilleggstid for å oppnå permanent oppholdstillatelse, i stedet for utvisning, blant annet i tilfeller der den gjenværende forelderen har blitt norsk borger, men var gitt flyktningstatus forut for sitt erverv av norsk statsborgerskap.
19. desember kom nyheten om at regjeringen vil innføre EUs avløpsdirektiv, som kan gi en milliardregning til kommuner i hele landet, med krav om avansert rensing også fra små lokalsamfunn. Regjeringen sier samtidig at de ønsker nasjonale tilpasninger, men sier ikke at tilpasningene er en forutsetning for at regjeringen faktisk skal legge fram en sak for Stortinget og be om samtykke til innføring.
Premieavviket i norske kommuner utgjør nå om lag 70 mrd. kr, noe som er forårsaket av at kommunenes pensjonsutgifter er underfinansiert av staten. Dette innebærer både at kommuneregnskapene gir innrykk av at økonomien er bedre enn den er, og at norske kommuners likviditet, betalingsevne, blir stadig verre.
Mitt spørsmål handler også om kommuneøkonomi. Akkurat nå sitter lokalpolitikere fra alle partier, tror jeg, inkludert statsrådens parti, og er ganske så fortvilet over å måtte velge mellom pest og kolera med tanke på hvilke kutt de må gjøre i kommunene. Kanskje må vi heller si at de må velge mellom ROBEK og urealistiske kutt i velferdstilbudene, særlig innenfor helse og omsorg, kutt som rammer dem som har behov for tjenestene, men som også rammer de ansatte.
Besvart 19. nov. 2025
· Skriftlig · til arbeids- og inkluderingsministeren
Daglige medieoppslag i Tromsø viser hvordan folk som trenger bolig, fortrenges fra leiemarkedet på grunn av en massiv vekst i korttidsutleie. Sårt tiltrengt arbeidskraft må flytte, og det har vært en stor økning i personer som trenger midlertidig bolig, inkludert barnefamilier. Det kalles Airbnb-eksplosjonen. Tromsø kommune har laget en utredning som viser at kommunen i dag ikke har noen reell måte å påvirke situasjonen på.
Besvart 12. nov. 2025
· Spørretimen · til justis- og beredskapsministeren
Regjeringas forslag til reduksjon i antall kvoteflyktninger går fra vondt til verre i år. Det blir ikke færre flyktninger av å uthule kvoteflyktningsystemet, men et mer urettferdig system. Alle land må ta sin del av det globale ansvaret for mennesker på flukt, og Norge kan åpenbart ta et større ansvar. Det er skuffende at et regjeringsparti som sier de er opptatte av solidaritet med mennesker på flukt, nå foreslår en slik reduksjon.
