Erlend var med på 1 255 av 1 650 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot H 3 ganger. Har stilt 44 spørsmål til regjeringen og vært med på 8 egne forslag.
Var med og stemte
76 %
1 255 av 1 650 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: H 57 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Erlend stemte annerledes enn H-flertallet 3 av 1 255 ganger.
FrP og Sp foreslo: «Stortinget ber regjeringen sikre at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger.»Les hele forslaget
Hvordan begrunner regjeringen innføring av en tolkning av RED II som fører til svekket logistikkeffektivitet, høyere kostnader i drivstofforsyningen samt økte transportavstander for drivstoff. Konsekvensene for beredskap, forsyningssikkerhet eller transportkostnader er ikke tallfestet i regjeringens høringsnotat om foreslåtte forskriftsendringer.
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
Kystvakten initierte og fulgte en utvikling under statens egen innovasjonskontrakt og mottok leveransen – før Forsvarsmateriell i etterkant avviste kommersielt oppgjør, enda kontrakten fastslår at bruksretten ikke er vederlagsfri.
Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring.
Ting tyder på at Island vil framskynde sin EU-søknad, og til Politico kunne kilder nylig avsløre at en folkeavstemning på sagaøya kan bli aktuelt så tidlig som i august i år. Det skyldes den endrede verdenssituasjonen, ikke minst gjennom Trumps sterke interesse for Grønland, noe som har gitt liv til EU-debatten på Island. Trumps sterke interesse for Grønland har også skapt økt interesse og forståelse for EU her hjemme. Jordbrukssektoren er kanskje den sektoren som vil påvirkes mest av et EU-medlemskap.
Stortinget har tidligere påpekt på at nordisk samarbeid vil være det mest hensiktsmessige for å styrke de nordiske landenes forsyningssikkerhet og ikke minst for å styrke norsk matberedskap. Ref. Innst. 258 S (2023-2024). Dessverre har det skjedd lite siden den gang.
Jeg viser til Dokument 3:13 (2024−2025) Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket. Der konkluderes det med at det ikke er noen ingen tegn til at det vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner fra jordbruket innen 2030, at Landbruks- og matdepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at dagens virkemidler i liten grad bidrar.
Regjeringen oppgir å legge til grunn at 75 pst. av øl og vin, 50 pst. av brennevin og 75 pst. av tobakksvarene antas å bli erstattet av avgiftsbelagt omsetning i Norge, etter at taxfree-kvotene er redusert i to omganger de siste årene.
Helt siden 2021 har det vært kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Den maksimale mengden kadmium skal reduseres fra 0,05 til 0,03 milligram per kg. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusenter. Kadmium er et stoff vi helst ikke vil ha i kroppen. Samtidig skal bønder ha forutsigbarhet i sitt virke. Nylig kom varslet om at reglene iverksettes allerede fra 1. juli neste år.
Forslaget fra 6 stortingsrepresentanter, blant dem Erna Solberg, om raskere og skånsom utbygging av solenergi er til behandling i Energi- og miljøkomiteen.
Stortinget ba regjeringen så raskt som mulig komme med lovendringer om at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av egen drikke over 4,7 prosent direkte til besøkende.
Stortinget sa nei til forslaget om mindre statlig detaljstyring av kommunene (51 mot 48), men ba regjeringen lage flere digitale fellesløsninger for kommunene.
Stortinget ba regjeringen komme med en sak om Avinors planer om nedlegging av bakkebaserte navigasjonssystemer og konsekvensene for flysikkerhet, senest ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Stortinget ba om at Avinor erstatter dronedeteksjonssystemet med systemer fra land Norge har sikkerhetspolitisk samarbeid med, så snart det er praktisk mulig (54 mot 47).
