Erlend Svardal var med på 449 av 740 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot H én gang. Har stilt 38 spørsmål til regjeringen og vært med på 8 egne forslag.
Var med og stemte
61 %
449 av 740 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: H 57 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Erlend Svardal stemte annerledes enn H-flertallet 1 av 449 ganger.
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre pengespillforskriften med sikte på å sikre større forutsigbarhet, forholdsmessighet og likebehandling av aktører med lovlig tillatelse når det gjelder kravet til moderat markedsføring, samtidig som hensynet til å forebygge spilleavhengighet ivaretas.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 øke unntaksgrensen for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner, og til 100 000 kroner per ansatt.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at vertskommuner for flyplasser med internasjonale flybevegelser får dekket sine ekstraordinære kostnader som oppstår ved akutte helse- og omsorgsbehov der personer trenger hjelp fra flyplassens vertskommune. Midlene skal dekkes inn av staten eller fullt ut kompenseres via statsforvalterens skjønnsmiddelordning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av en helhetlig nasjonal TT-ordning som sørger for stabilitet og likeverdighet, eventuelt administrert av Nav.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at eventuelle ubenyttede midler av det ekstraordinære omstillingstilskuddet for frakt mellom Svalbard og fastlandet kan overføres til 2027 samt benyttes til å finne langsiktige fraktløsninger.»
«Stortinget ber regjeringen støtte gjennomføringen av EUs nye regelverk som åpner for etablering av retursentre utenfor Europa, og legge til rette for at Norge kan delta i slike ordninger.»
For ett år siden mottok regjeringen utredningen om kvinners arbeidshelse med et tydelig signal: Det høye sykefraværet blant kvinner er ikke et biologisk fenomen – men et arbeidslivsproblem. Det handler om systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet og manglende tilrettelegging, spesielt i kvinnedominerte yrker. Høyt sykefravær rammer den enkelte kvinne og samfunnsøkonomien. Høringsfristen gikk ut for over et halvt år siden, og regjeringen somler.
Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet fra regjeringen om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Regjeringen snakker om at ventetidene går ned, men fortsatt opplever mange alt for lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister, og regjeringen snakker mest om ventetiden for den første kontakten pasienten har med sykehuset, og ikke når behandlingen faktisk starter.
Regjeringen har flere ganger skrytt av at ventetiden for pasientene går ned, men mange opplever fortsatt lang ventetid for å få helsehjelp, og andelen avviste pasienter har økt kraftig. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller for «ekte ventetid i helsetjenesten». Flere saker viser at pasienter settes på interne ventelister og regjeringen snakker i stor grad om ventetid for når pasienten første gang har kontakt med sykehuset, og ikke for når en faktisk får helsehjelp.
Tromsø lufthavn er én av få lønnsomme lufthavner for Avinor og har hatt en kraftig vekst i passasjertrafikken de siste årene. I 2023 var utvidelsen av lufthavnen ferdig, men kapasiteten ble fort sprengt igjen. Det var nok få som hadde sett for seg den voldsomme veksten som kom i reiselivsnæringen rett etter pandemien. Veksten har ført til flere problemer, både for lokalbefolkningen og de besøkende, for eksempel lange køer og treg bagasjeutlevering.
I det årlige oppdragsdokumentet fra regjeringen til alle helseforetakene settes det ikke et konkret måltall for reduserte ventetider. Dette måltallet skal regjeringen komme tilbake med før sommeren. Begrunnelsen er at det er behov for å gjennomgå «indikatorer for videre utredning og behandling før mål konkretiseres».
Sykehusene sliter kraftig økonomisk og må kutte i flere pasienttilbud. Dette er en utvikling vi ser over hele landet. I den krevende økonomiske situasjonen tar sykehusene i økende grad beslutninger basert på økonomiske rammer og i mindre grad basert på medisinskfaglig grunnlag. Det er en uheldig utvikling for kvaliteten og prioriteringene i helsetjenesten, og det rammer pasienttilbudet hardt.
Den 1. desember inngikk Storbritannia og USA en avtale der Storbritannia skal betale mer for medisiner mot en garanti om null toll på legemidler fra Storbritannia til USA i tre år. Et tiltak er at terskelverdien for alternativkostnaden øker med 5000 pund, eller 25 pst. Avtalen kommer som et svar på Trumps ordre om å innføre MFN-prising på legemidler. Statsråden har tidligere sagt at regjeringen følger nøye med på USAs MFN-politikk og ser hen til prosesser i EU.
Vi ser en alvorlig utvikling i sykehusene med Arbeiderpartiet i regjering. Flere sykehus sliter kraftig økonomisk, det kuttes i viktige pasienttilbud og helsepersonell bruker mer tid på administrasjon enn pasientbehandling. Regjeringen fremstiller det som at forslaget til statsbudsjett er en styrking av sykehusene, men nesten 90 pst. av økningen er knyttet til forventet vekst i demografi.
Det anerkjente tidsskriftet The Lancet publiserte nylig en rapport om konsekvensene av ultraprossesert mat. Rapporten konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom ultraprosessert mat og flere sykdommer og andre negative konsekvenser for helsen. I dag er det ikke en samlende definisjon av hva ultraprosessert mat er, og det er ingen merking av slik mat.
Donald Trump har signert en presidentordre om å innføre MFN-prising på legemidler i USA. Ordren innebærer at amerikanske priser skal knyttes til de laveste prisene som betales i andre utviklede land. Dette skaper usikkerhet for legemiddellanseringer i Norge. Situasjonen forverres ytterligere av at USA har varslet 100 prosent toll på legemidler. Dersom rammevilkårene i Norge blir dårligere enn i EU, vil det bli stadig vanskeligere å forsvare investeringer og produksjon i Norge.
Høyre innførte pakkeforløpene for kreft for å sikre at pasientene skulle få rask og helhetlig hjelp. Det er et mål om at 70 prosent av pakkeforløpene for kreft skal gjennomføres innen standard forløpstid. Oppnåelsen for pakkeforløpene er for første gang nede i 60 prosent. Det betyr at stadig flere kreftsyke ikke får nødvendig helsehjelp, når de skal ha det. Pakkeforløpene for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet, ikke usikkerhet.
Stortinget ba regjeringen sikre en offentlig finansiert ordning der frivillige organisasjoner gir likepersonsstøtte til foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner, 54 mot 47.
Stortinget ba regjeringen, 54 mot 47, gjennomgå og forbedre systemet for finansiering av vaksinasjonstilbud, så det legger til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser.
Stortinget ba regjeringen lage nasjonale råd for helsetilbudet til kvinner i overgangsalderen og gjøre kunnskap om kvinnehelse kjent for fastleger og annet helsepersonell.
Vedtak: Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om alkoholsal i fjernbetente butikkar.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om alkoholsal i fjernbetente butikkar.
Stortinget gjorde følgende vedtak:
-Stortinget ber regjeringa syte for at kommunar kan tillate sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, og om naudsynt kome attende til Stortinget med forslag til lovendring.
-Stortinget ber regjeringa varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, gitt at dei tekniske løysingane er gode nok til å oppfylle alkohollovens og tobakkskadelovens krav, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget.
Vedtak: Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig, og senest innen vårsesjonen 2027.Hele vedtaketSkjul
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Høyre om en ny petroleumsmelding. Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig, og senest innen vårsesjonen 2027.
