Arild var med på 187 av 1 516 registrerte avstemninger i 2025–2026 og stemte mot MDG 3 ganger. Har stilt 33 spørsmål til regjeringen og vært med på 6 egne forslag.
Var med og stemte
12 %
187 av 1 516 avstemninger der hver stemme ble registrert
Snitt: MDG 62 % · Stortinget 58 %. Fravær er ofte avtalt mellom partiene.
Stemte mot partiet
Stemte mot eget parti
Arild stemte annerledes enn MDG-flertallet 3 av 187 ganger.
Sp og Rødt foreslo: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at staten skal sikre avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett alle hverdager og lørdager.»Les hele forslaget
Ifølge Politico planlegger Ukraina å be flere land, blant annet Norge, om et hastelån på 20 milliarder dollar til innkjøp av våpen. Bakgrunnen er at Ukraina de siste månedene har presset russiske styrker tilbake, og at landet nå har et mulighetsvindu på 6-9 måneder før Russland klarer å tilpasse seg militært og teknologisk.
Besvart 22. juni 2026
3
ganger, av 187 mulige
Hele Stortinget til sammen: 369 ganger (MDG: 39)
Spørsmål til regjeringen
33
29 skriftlige
Snitt per representant: MDG 37,9 · Stortinget 26,1
Egne forslag
6
Med på 6 saker som forslagsstiller
Snitt per representant: MDG 14,6 · Stortinget 7,6
Kilde: Stortinget Stortingets voteringsdata (data.stortinget.no), hentet 4. november 2026. 1 745 avstemninger med registrerte stemmer i sesjonen 2025–2026. Vedtak uten registrerte stemmer er ikke med.
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle offentlige tilskuddsordninger med mål om å redusere antallet og forenkle tilskuddsforvaltningen, og rapportere status på arbeidet til Stortinget jevnlig på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen underlegge tilskudd til landbruket registreringsplikt på lik linje med annen næringsstøtte, selv om landbruk er unntatt EØS-avtalen.»
Rødt foreslo: «Stortinget ber presidentskapet innen utgangen av 2026 fremme forslag til lovendringer som sikrer at: a) EOS-utvalget ikke kan bearbeide opplysninger fra de hemmelige tjenestene som utleveres til kommisjonen slik at innholdet blir mindre detaljert b) At de hemmelige tjenestene ikke kan nekte kommisjonen og EOS-utvalget innsyn i informasjon som vurderes å være 'særlig sensitiv' c) At lederne for partigruppene på Stortinget involveres hvis det er uenighet mellom kommisjonen og EOS-utvalget om utlevering av informasjon og spørsmålet tas til Stortingets presidentskap.»Les hele forslaget
«Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.»
«Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.»
Ifølge Statistisk sentralbyrå har norske bedrifter importert varer fra Russland for 6,8 milliarder kroner siden invasjonen i 2022, og eksportert varer for 7,8 milliarder kroner i samme periode.
Etter stortingsvalget i fjor har regjeringen kopiert Fremskrittspartiets politikk i sak etter sak. I integreringspolitikken har de gått inn for å kutte sosialhjelp og bostøtte til flyktninger. Arbeids- og inkluderingsministeren vår har vært ute og sagt at hun vil frata gjengkriminelle norsk pass dersom de har dobbelt statsborgerskap. Dette kan være i strid med rettighetene til unge lovbrytere i Norge. I innvandringspolitikken vil regjeringen bare ta imot 100 kvoteflyktninger i år og fjerne kollektiv beskyttelse for ukrainske menn.
I en epostutveklsing mellom Jeffrey Epstein og WEF-leder Børge skrev Epstein at Davos kan erstatte FN. Brende svarte "Nettopp – vi trenger en ny global arkitektur. World Economic Forum (Davos) er i en unik posisjon – offentlig og privat".
De nordiske statsministrenes lenge planlagte besøk til Grønland ble nylig utsatt til fordel for et krisemøte mellom EUs statsledere om forholdet til USA i lys av Trumps trusler om å ta over Grønland.
Regjeringens har hatt et mål om at én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. I regjeringens Plan for Norge slås det fast at regjeringen vil "opprettholde et høyt nivå på bistanden", men prosentmålet er ikke nevnt.
Over 50 prosent av Oljefondets investeringer er i USA. Trump-administrasjonen fører en aggressiv utenrikspolitikk og uforutsigbar næringspolitikk som skaper stor usikkerhet og lite langsiktighet for den amerikanske økonomien, og for selskaper og fond som investerer i landet. Tollmurer, økonomisk vanstyre og konflikt vil utgjøre en betydelig risiko for Oljefondets investeringer i USA.
USAs nye utenrikspolitiske strategi legger premisser for hvordan Europa må endre seg i retning av USA under Trump. Strategien omtaler behovet for å «gjenopprette Europas vestlige identitet» og styrke amerikansk makt, samtidig som den varsler at USA skal samarbeide med MAGA-allierte bevegelser i Europa.
-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen.
Situasjonen på Madagaskar er uavklart etter at president Andry Rajoelina ble tvunget til å trekke seg, og flere observatører frykter en ny periode med politisk ustabilitet.
14 800 pasienter på Gaza trenger umiddelbar hjelp ifølge Røde Kors. Helsetilbudet lokalt er lagt i ruiner etter Israels bombeangrep mot sykehus og annen sivil infrastruktur. Andre land har tatt i mot ca. 1 000 pasienter (Euronews 9. sept. 2025). UD opplyste i en pressemelding 2. august at Norge har tatt i mot 28 av disse.
Sumud-flotiljen, som skulle frakte bistand til Gaza, ble kapret i internasjonalt farvann av israelske styrker, og personer om bord på båtene ble tatt til fange. De har vært fengslet under kritikkverdige forhold, og har blitt betegnet som terrorister av Israel. Norske myndigheter har ikke protestert mot dette, og de siste fangene kom seg først ut av Israel 10. oktober, lenge etter de fleste andre. Dette skjedde ifølge deres advokater da etter bistand fra Tyrkia.
Aktivistene som forsøkte å bringe mat og medisiner til Gaza med båt, er fengslet under svært kritikkverdige forhold i Israel. Dette inkluderer seks norske statsborgere. Regjeringene i flere andre europeiske land har protestert kraftig mot behandlingen av fangene.
Stortinget ba regjeringen sikre at kostnader til Helseplattforma ikkje går ut over sjukehusstruktur og viktige lokalsjukehusfunksjonar i Helse Midt-Noreg, med 55 mot 45.
