Faktasjekk av en sak fra VG
Norge går på ny trygdesmell – uføreregler bryter med EØS-retten
Sak fra VG
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Troverdighet: 7 av 10. Kildene dekker saken stort sett.
VG skriver at EFTA-domstolen har slått fast at den norske regelen om fem års sammenhengende medlemskap for å få uføretrygd bryter med EØS-reglene. Kildene er enige om hva domstolen sa, men domstolen og Høyesterett understreker at svaret er rådgivende, og at det er Høyesterett som avgjør sakene. Den ene av de to personene fikk dessuten avslag etter en eldre regel på tre år, og den tidligere Nav-saken gjaldt en annen regel.
KI-vurdering · Slik setter vi karakteren →Sikkerhet: høy
Hva karakteren bygger på3 trekk, i alt −3
- −1 av 3 mulige trekkTall og fakta · høyst −3Det meste stemmer med dommen og loven, men ifølge EFTA-domstolen og Advokatbladet fikk den tyske borgeren avslag etter et krav om tre års medlemskap, ikke fem år slik saken skriver.Påstand 2Påstand 3Påstand 1
- −1 av 3 mulige trekkTittel og ingress mot grunnlaget · høyst −3Tittelen og ordet «slår fast» gir inntrykk av en endelig avgjørelse. EFTA-domstolen og Høyesterett beskriver svaret som rådgivende og ikke formelt bindende, selv om det skal ha stor vekt. Brødteksten nevner dette.Konklusjon 1
- 0 av 2 mulige trekkÅrsak · høyst −2Saken gjengir domstolens begrunnelse om fri bevegelighet og forholdsmessighet slik dommen selv framstiller den.
- 0 av 2 mulige trekkGeneralisering og hva tallet måler · høyst −2Lovdata viser at kravet gjelder alle søkere, ikke bare EU-borgere. Domstolen beskriver likevel kravet som indirekte forskjellsbehandling av dem som har bodd i andre EØS-land, så vinklingen holder i hovedsak.
- −1 av 2 mulige trekkSammenheng som mangler · høyst −2«På ny» og koblingen til Nav-saken mangler forbehold: Stortingets kilder viser at Nav-saken gjaldt en annen regel. Saken nevner heller ikke den beslektede uttalelsen fra 2024, eller at domstolen ikke fikk opplysninger om trygdeøkonomien.Konklusjon 2Konklusjon 1
- 0 av 2 mulige trekkKildene saken bygger på · høyst −2Saken bygger på EFTA-domstolens dom og lovteksten, og faktasjekken kunne etterprøve dem direkte. Begge parter kommer til orde.
Les saken «Norge går på ny trygdesmell – uføreregler bryter med EØS-retten» på VGHva VG skriver
Det norske kravet om at EU-borgere må ha minst fem års sammenhengende trygdemedlemskap før de kan…
Publisert Les hele saken på VG
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. VG skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Det norske kravet om at EU-borgere må ha minst fem års sammenhengende trygdemedlemskap før de kan få uføretrygd, er i strid med EØS-reglene, slår Efta-domstolen fast.»
I brødteksten
«Men dette kravet er på kant med EUs trygdeforordning, går det fram av en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen tirsdag.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Det er nå avgjort at den norske uføreregelen bryter med EØS-retten, og at kravet gjelder EU-borgere særskilt.
Ordene som bærer det: «er i strid med EØS-reglene», «slår Efta-domstolen fast», «EU-borgere»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgVekt og rekkefølgeGeneralisering
Hva den bygger på
«– EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik som fastsatt i folketrygdloven, heter det i kjennelsen.»
Domstolens svar slik saken gjengir det.
Sjekket som påstand 11 kilde sier det samme
«Nå blir det opp til Høyesterett å avgjøre sakene, sier hun.»
Statssekretærens opplysning om at sakene ikke er endelig avgjort.
Hva kildene sier om konklusjonen
EFTA-domstolens dom sier at kravet om sammenhengende medlemskap ikke kan brukes når trygdetid fra flere EØS-land legges sammen. Domstolen kaller svaret en rådgivende uttalelse, og Høyesterett skal avgjøre sakene. Høyesterett har skrevet at slike uttalelser ikke er formelt bindende, men skal ha stor vekt. Folketrygdloven § 12-2 gjelder alle som søker uføretrygd; domstolen omtaler kravet som indirekte forskjellsbehandling av dem som har arbeidet i andre EØS-land.
3 kilder peker på andre forklaringer
Norges Høyesterett(åpnes i ny fane)Offentlig2. juli 2021
«EFTA-domstolens tolkningsuttalelser er ikke formelt bindende. Den nasjonale domstolen må derfor ta selvstendig stilling til hvordan EØS-retten skal forstås og anvendes i den konkrete saken.»Vis hele sitatet
Norges Høyesterett(åpnes i ny fane)Offentlig16. februar 2023
«selv om EFTA-domstolens tolkningsuttalelser ikke er formelt bindende, må den nasjonale domstolen legge «stor vekt på hva EFTA-domstolen har uttalt om hvordan EØS-retten skal forstås».»Vis hele sitatet
Lovdata(åpnes i ny fane)Offentlig
«Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet, se § 12-8.»Vis hele sitatet
1 kilde støtter
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik som fastsatt i den norske folketrygdloven § 12-2 første ledd, ved sammenlegging etter forordning 883/2004 artikkel 6.»Vis hele sitatet
2 kilder setter det i sammenheng
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Den rådgivende uttalelsen er et ledd i den pågående rettssaken for den nasjonale domstolen. Norges Høyesterett vil nå gjenoppta behandlingen og avgjøre saken i lys av EFTA-domstolens dom.»Vis hele sitatet
Elden Advokatfirma (advokat for den spanske borgeren)(åpnes i ny fane)Kommentar / sosiale medier10. november 2026
«Vi vet ikke helt omfanget av feilpraktiseringen, men potensielt sett er det snakk om svært mange som siden 1991 som har fått uriktig avslag på ytelser som følge av lovens feil.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Nav fattet vedtak i 9 900 nye uføresaker i januar–mars 2026; 7 900 ble innvilget og 1 900 avslått. Nav oppgir ikke her hvor mange avslag som skyldtes kravet om forutgående medlemskap.
NavOffentlig6. mai 2026
«Tall fra nytt saksunivers viser at det ble fattet vedtak i 9 900 nye uføresaker i løpet av januar-mars 2026. 7 900 saker ble innvilget, mens 1 900 saker ble avslått.»
Det konklusjonen ikke nevner
EFTA-domstolen oppgir at den ikke fikk forelagt opplysninger som viste at kravet var rettferdiggjort, for eksempel av hensyn til trygdeøkonomien.
EFTA-domstolenOffentlig10. november 2026
«Siden EFTA-domstolen ikke var forelagt opplysninger som kan vise at kravet om sammenhengende medlemskap var rettferdiggjort»
EFTA-domstolen viser til at EØS-statene selv fastsetter vilkårene for trygdeytelser, så lenge EØS-retten overholdes.
AdvokatbladetMedier11. november 2026
«I fravær av harmonisering på EØS-nivå, er det opp til lovgiverne i den enkelte EØS-stat å fastsette vilkårene for rett til trygdeytelser.»
Saken nevner det et annet sted: «– Norge skal fortsette å stille krav for å ha rett på trygdeytelser, og dette legger også Efta-domstolen til grunn.»
Domstolen viser til at kravet særlig rammer dem som har arbeidet i andre EØS-land med arbeidsbasert trygd, fordi den som bare har bodd i Norge, er medlem også i perioder uten arbeid.
EFTA-domstolenOffentlig10. november 2026
«en person som befinner seg i samme situasjon som A og B, men som bare har bodd og arbeidet i Norge, fortsatt oppfylle kravet om sammenhengende medlemskap til tross for tilsvarende avbrudd i arbeidssituasjon.»
Saken nevner det et annet sted: «I Norge holder det å bo her for å få trygderettigheter.»
Spørsmål å stille
- Hvilken vekt vil Høyesterett gi EFTA-domstolens svar når den nå skal avgjøre sakene? (EFTA-domstolen, Norges Høyesterett)
- Hvilke opplysninger om trygdeøkonomien kan bli lagt fram for Høyesterett, og hva sa EFTA-domstolen om slike hensyn? (EFTA-domstolen, EFTA-domstolen)
- Hvor mange søknader om uføretrygd blir avslått på grunn av kravet om sammenhengende medlemskap? (Nav, Elden Advokatfirma (advokat for den spanske borgeren))
2. VG skriver
«Norge går på ny trygdesmell»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Saken er en gjentakelse av tidligere trygdesaker der Norge ikke har fulgt EØS-reglene, slik som Nav-skandalen.
Ordene som bærer det: «går», «på ny», «trygdesmell»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgUtvalg
Hva den bygger på
«Det er bekymringsfullt at Norge, så lenge etter Nav-skandalen, fortsatt ikke har ryddet opp i hvordan EØS-reglene følges på trygdeområdet, sier han.»
Advokat John Chr. Elden kobler saken til Nav-skandalen.
«Det er ikke bare Nav som har tatt feil. Det er selve loven som er i strid med EØS-retten.»
Eldens skille mellom Navs praksis og selve loven.
Hva kildene sier om konklusjonen
Kildene viser flere tidligere saker der norske trygderegler eller Navs praksis ble funnet i strid med EØS-retten, blant annet om overgangsstønad i 2022 og minsteytelse ved uføretrygd i 2024. Nav-saken fra 2019 gjaldt en annen regel: oppholdskravet ved reiser i EØS. EFTA-domstolen oppgir at Høyesterett nå skal avgjøre sakene i lys av dommen.
2 kilder støtter
Finansavisen (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. august 2022
«Efta-domstolens konklusjon innebærer etter alt å dømme at Norge har feilpraktisert denne regelen siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, skriver Rett24.»Vis hele sitatet
Stortinget (EU/EØS-nytt)(åpnes i ny fane)Offentlig26. april 2024
«EFTA-domstolen godtok derfor ikke Norges syn om at artikkel 58 ikke kom til anvendelse når ytelsen kan reduseres på grunnlag av trygde- og botid.»Vis hele sitatet
2 kilder setter det i sammenheng
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Norges Høyesterett vil nå gjenoppta behandlingen og avgjøre saken i lys av EFTA-domstolens dom.»Vis hele sitatet
Stortinget (svar fra arbeids- og inkluderingsministeren)(åpnes i ny fane)Offentlig27. februar 2026
«ble det høsten 2019 avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde feilpraktisert folketrygdlovens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Nav har gjennomgått om lag 60 000 saker etter at feilen i Nav-saken ble avdekket; 7 510 personer var identifisert som berørt innen høsten 2024, og utbetalinger og sletting av gjeld var på rundt 390 millioner kroner, ifølge arbeids- og inkluderingsministeren (2026).
Stortinget (svar fra arbeids- og inkluderingsministeren)Offentlig27. februar 2026
«7 510 personer hadde inntil høsten 2024 blitt identifisert som berørt, og det totale økonomiske omfanget av utbetalinger og sletting av gjeld var på rundt 390 millioner kroner.»
Det saken ikke nevner
Nav-saken gjaldt oppholdskravet for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land, ikke vilkåret om forutgående medlemskap for uføretrygd.
StortingetOffentlig13. januar 2020
«Bakgrunnen var at det ble avdekket en feil fortolkning og praktisering av retten til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i andre EØS-land.»
EFTA-domstolen ga i april 2024 en annen rådgivende uttalelse om sammenlegging av trygdetid ved uføretrygd, der Norges syn ikke fikk gjennomslag.
Stortinget (EU/EØS-nytt)Offentlig26. april 2024
«EFTA-domstolen ga 18. april en ny rådgivende uttalelse i en sak om trygdeforordningen.»
Spørsmål å stille
- Hvilke likheter og forskjeller er det mellom kravet saken gjelder og oppholdskravet i Nav-saken fra 2019? (Stortinget, Stortinget (svar fra arbeids- og inkluderingsministeren))
- Hva har EFTA-domstolen sagt om norske krav til forutgående medlemskap og sammenlegging av trygdetid i tidligere saker? (Finansavisen (NTB), Stortinget (EU/EØS-nytt))
8 påstander sjekket
1 der minst én kilde sier noe annet · 14 kilder i alt
1. Sitert i VG: Efta-domstolen, domstolen, gjengitt fra kjennelsen
«– EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker anvendelsen av et krav om sammenhengende medlemskap slik som fastsatt i folketrygdloven, heter det i kjennelsen.»
Det som er sjekket: EFTA-domstolen svarte at EØS-avtalen artikkel 28 og 29 utelukker kravet om sammenhengende medlemskap i folketrygdloven.
Hva kildene sier
EFTA-domstolens pressemelding oppgir det samme. Domstolen omtaler avgjørelsen som en dom med en rådgivende uttalelse, ikke som en kjennelse.
1 kilde sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«KRAV OM SAMMENHENGENDE MEDLEMSKAP FOR RETT TIL UFØRETRYGD ER I STRID MED EØS-AVTALEN»
Kildene regner på ulike måter.
2. VG skriver
«Og for begge ble avslagene begrunnet med at de ikke hadde fem års sammenhengende trygdetid før de ble uføre.»
Det som er sjekket: Begge fikk avslag fordi de ikke hadde fem års sammenhengende trygdetid før uføretidspunktet.
Hva kildene sier
Dommen oppgir at den spanske borgeren fikk avslag etter kravet om fem år, mens den tyske fikk avslag etter kravet om tre år. Advokatbladet oppgir det samme om den tyske borgeren, og at kravet ble utvidet fra tre til fem år i januar 2021.
2 kilder sier noe annet
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Nav avslo i vedtak 8. oktober 2019 krav om uføretrygd med den begrunnelse at B ikke oppfylte vilkåret om tre års sammenhengende medlemskap i den nasjonale trygdeordningen og/eller den tyske trygdeordningen forut for uføretidspunktet.»Vis hele sitatet
Advokatbladet(åpnes i ny fane)Medier11. november 2026
«Også kvinnen fikk avslag på uføretrygd fordi hun ikke hadde tre års sammenhengende medlemskap i Folketrygden før hun ble ufør, og også hennes sak er sluppet inn til behandling i Høyesterett.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Kravet om forutgående medlemskap ble utvidet fra tre til fem år i januar 2021, ifølge Advokatbladet (2026).
AdvokatbladetMedier11. november 2026
«Kravet til forutgående medlemskap i folketrygden ble utvidet fra tre til fem år i januar 2021.»
3. VG skriver
«For å få uføretrygd i Norge må man som hovedregel ha vært medlem av folketrygden de fem siste årene før man ble ufør.»
Det som er sjekket: Hovedregelen for uføretrygd er medlemskap i folketrygden de siste fem årene før uføretidspunktet.
Hva kildene sier
Folketrygdloven § 12-2 første ledd og Navs rundskriv oppgir det samme vilkåret. Loven har unntak, blant annet for dem som ble uføre før fylte 26 år.
2 kilder sier det samme
Lovdata(åpnes i ny fane)Offentlig
«Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har vært medlem i folketrygden i de siste fem årene fram til uføretidspunktet, se § 12-8.»Vis hele sitatet
Arbeids- og velferdsdirektoratet (via Lovdata)(åpnes i ny fane)Offentlig22. desember 2023
«Vedkommende må ha vært medlem i folketrygden sammenhengende i de siste fem årene fram til uføretidspunktet slik det er definert i § 12-8 første ledd.»Vis hele sitatet
4. VG skriver
«Tid i andre EØS-land skal telle med, men denne må være sammenhengende, er kravet.»
Det som er sjekket: Medlemstid i andre EØS-land regnes med, men den samlede tiden må være sammenhengende.
Hva kildene sier
EFTA-domstolens dom gjengir Borgarting lagmannsrett: trygdetid fra Norge og andre EØS-land kan legges sammen, men må være sammenhengende. Prop. 71 L (2021–2022) oppgir at tid i andre EØS-land kan legges sammen med norsk tid, uten å nevne kravet om sammenheng.
1 kilde sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Det er imidlertid et krav at trygdetiden må være sammenhengende, også ved sammenlegging med trygdetid fra EØS-stater.»Vis hele sitatet
1 kilde omtaler det ikke direkte
Regjeringen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Videre kan medlemskap i trygdeordninger i andre EØS-stater legges sammen med tid med trygdedekning i Norge for å oppfylle inngangsvilkåret om forutgående medlemskap på minst fem år, jf. trygdeforordningen artikkel 6.»Vis hele sitatet
5. Sitert i VG: Efta-domstolen, domstolen, gjengitt av saken
«Efta-domstolen mener bestemmelsen i folketrygdloven bryter med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet, blant annet fordi man i mange land bare tjener opp trygd når man er i arbeid.»
Det som er sjekket: Domstolen begrunnet det med reglene om fri bevegelighet, blant annet fordi trygd i mange land bare opptjenes i arbeid, mens norsk medlemskap følger av bosted.
Hva kildene sier
Dommen sier at medlemskap i folketrygden først og fremst følger av bosted, mens trygd i andre EØS-land kan bygge bare på avgift fra arbeid. Derfor regner domstolen kravet som indirekte forskjellsbehandling.
2 kilder sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Medlemskap i de nasjonale trygdeordningene i andre EØS-stater kan derimot være basert utelukkende på avgiftsinnbetaling, som typisk er knyttet til lønnet arbeid.»Vis hele sitatet
Advokatbladet(åpnes i ny fane)Medier11. november 2026
«Derfor vil et krav om sammenhengende tilknytning i seg selv kunne ramme arbeidstakere som er statsborgere i andre EØS-stater hardere enn arbeidstakere som bare har arbeidet i Norge.»Vis hele sitatet
6. VG skriver
«Både Eftas overvåkingsorgan Esa og EU-kommisjonen har støttet dette synet.»
Det som er sjekket: ESA og EU-kommisjonen støttet domstolens syn i saken.
Hva kildene sier
Dommen oppgir at ESA og Kommisjonen i sine skriftlige innlegg gjorde gjeldende at det ikke er forholdsmessig å nekte hele ytelsen på grunn av avbrudd i medlemskapet, og domstolen sluttet seg til det.
1 kilde sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Som ESA og Kommisjonen har gjort gjeldende, er det i relasjon til det fastsatte målet derfor ikke forholdsmessig å nekte EØS-borgere som har utøvd sin rett til fritt å flytte til Norge, adgang til slike forholdsmessige ytelser»Vis hele sitatet
7. Sitert i VG: Line Eldring, statssekretær (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
«Vi mener dagens regler er innenfor EØS-avtalen og har fått støtte for det i to rettsinstanser.»
Det som er sjekket: Staten har fått medhold i to tidligere rettsinstanser.
Hva kildene sier
Dommen oppgir at Trygderetten og lagmannsretten ga staten medhold i begge sakene: for den spanske borgeren Trygderetten i 2024 og Borgarting i 2025, for den tyske Trygderetten i 2022 og Eidsivating i 2025. Elden Advokatfirma oppgir det samme for sin klient.
2 kilder sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Saken ble avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom og kjennelse 4. februar 2025, etter forenklet domsbehandling, hvor staten ble frifunnet.»Vis hele sitatet
Elden Advokatfirma (advokat for den spanske borgeren)(åpnes i ny fane)Kommentar / sosiale medier10. november 2026
«Både trygderetten og lagmannsretten ga NAV medhold, før Høyesterett ba EFTA-domstolen om å avklare hva EØS-reglene sier.»Vis hele sitatet
8. Sitert i VG: Efta-domstolen, domstolen, gjengitt av saken
«Å nekte hele ytelsen på grunn av et hull i trygdetiden i et annet land er derfor ikke forholdsmessig, mener domstolen.»
Det som er sjekket: Domstolen mente det ikke er forholdsmessig å nekte hele uføretrygden på grunn av et hull i trygdetiden i et annet land, fordi beløpet uansett beregnes ut fra tiden i Norge.
Hva kildene sier
Dommen sier at sammenlegging av tid fra andre EØS-land bare gir rett til ytelsen, og at beløpet deretter beregnes ut fra perioder i Norge. Prop. 71 L omtaler det samme prinsippet om at uføretrygd opptjenes i hvert land der man har vært trygdet.
1 kilde sier det samme
EFTA-domstolen(åpnes i ny fane)Offentlig10. november 2026
«Deretter skal størrelsen på en slik ytelse beregnes forholdsmessig, slik at beløpet tilsvarer de periodene som er tilbakelagt i Norge.»Vis hele sitatet
1 kilde omtaler det ikke direkte
Regjeringen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Dette skyldes at uføretrygd kun opptjenes i de periodene man er trygdedekket i den enkelte EØS-staten, jf. delpensjonsprinsippet.»Vis hele sitatet