Faktasjekk av en sak fra NRK
Høyre og Frp ber staten hjelpe kommunene
Sak fra NRK
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Troverdighet: 6 av 10. Kildene dekker saken delvis.
NRK skriver at alle kommunene rundt Oslofjorden må bygge dyre renseanlegg som innbyggerne betaler for, og at Høyre og Frp nå vil at staten skal hjelpe til. Kildene bekrefter forslagene, kostnaden i Fredrikstad og at innbyggerne betaler. Kildene viser også at langt færre enn alle kommunene har fått krav, og at anlegget i Sarpsborg ikke står ferdig ennå. Kommunene peker dessuten på renter og ledningsnett som en del av grunnen til de høyere avgiftene.
KI-vurdering · Slik setter vi karakteren →Sikkerhet: middels
Hva karakteren bygger på4 trekk, i alt −4
- −1 av 3 mulige trekkTall og fakta · høyst −3Kostnaden på 2,3 milliarder i Fredrikstad stemmer med kommunen. Saken omtaler Sarpsborg som et sted der anlegget står ferdig, men kommunen oppgir prøvedrift først i 2027.Konklusjon 1Påstand 1
- 0 av 3 mulige trekkTittel og ingress mot grunnlaget · høyst −3Tittelen om Høyres og Frps forslag dekkes av Sarpsborg Arbeiderblad og Stortinget. Problemet med tallet 118 i ingressen er trukket under måling.
- −1 av 2 mulige trekkÅrsak · høyst −2Fredrikstad kommune peker på høyere renter og kapitalkostnader og på investeringer i hele vann- og avløpsanlegget, ikke bare renseanlegget. Sarpsborg oppgir investeringer i vann og avløp generelt.Konklusjon 1
- −1 av 2 mulige trekkGeneralisering og hva tallet måler · høyst −2Ifølge Friluftsrådet og statsråden er 118 antallet kommuner i Oslofjordens nedbørfelt. Kravene gjelder om lag 50 anlegg og 30 av 51 store tettsteder, og Vestfold og Telemark har bare tolv kommuner med krav.Konklusjon 2Påstand 3
- −1 av 2 mulige trekkSammenheng som mangler · høyst −2Saken nevner ikke at momsen ble satt ned. Den nevner heller ikke at gebyrene i Sarpsborg ble satt ned i 2025, eller at vanngebyret i Fredrikstad falt i 2026. Kommunene og departementet oppgir dette, og det nyanserer bildet av gebyrhoppene.Konklusjon 2Konklusjon 1
- 0 av 2 mulige trekkKildene saken bygger på · høyst −2Det meste kunne etterprøves i offentlige primærkilder fra kommuner, direktorat og Storting. Bare selve Frp-forslaget ble ikke funnet.
Les saken «Høyre og Frp ber staten hjelpe kommunene» på NRKHva NRK skriver
118 kommuner rundt Oslofjorden er pålagt å bygge dyre renseanlegg, som innbyggerne må betale for. Nå foreslår Høyre og Frp at regjeringen tar noe av regningen.
Publisert Les hele saken på NRK
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. NRK skriver
«Investeringene i renseanlegget har gitt kraftige hopp i de kommunale avgiftene der anleggene står ferdig, som i Sarpsborg og Fredrikstad.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: De nye renseanleggene er grunnen til at de kommunale avgiftene har økt kraftig i Sarpsborg og Fredrikstad, der anleggene allerede står ferdig.
Ordene som bærer det: «har gitt», «kraftige hopp», «der anleggene står ferdig»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:ÅrsakOrdvalgUtvalgHva tallet måler
Hva den bygger på
«Innbyggerne må i dag betale regningen gjennom økte kommunale avgifter, noe som allerede har gitt store utslag i blant annet Sarpsborg og Fredrikstad.»
NRKs oppsummering av gebyrvirkningen.
«Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten åpnet tidligere i år det nye anlegget, som har kostet 2,3 milliarder kroner.»
Kostnaden for anlegget i Fredrikstad.
Sjekket som påstand 12 kilder sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
Sarpsborg kommune oppgir at rundt 80 prosent av gebyrøkningen skyldes investeringene i vann- og avløpsanleggene, og en Frp-representant omtaler renseanlegget som hoveddriveren. Fredrikstad kommune oppgir høyere kostnader som den viktigste årsaken: økte renter og kapitalkostnader og store investeringer i vann- og avløpsanlegg. Sarpsborg oppgir at Alvim-anlegget settes i prøvedrift i 2027.
2 kilder peker på andre forklaringer
Fredriksstad Blad (ytring fra Fredrikstad kommune)(åpnes i ny fane)Offentlig30. oktober 2026
«Den viktigste årsaken er høyere kostnader. Renter og kapitalkostnader har økt, og kommunen investerer mye i vann- og avløpsanlegg.»Vis hele sitatet
Sarpsborg kommune(åpnes i ny fane)Offentlig3. juli 2026
«Flere viktige omkoblinger på avløpsnettet må gjennomføres før anlegget kan settes i prøvedrift i 2027.»Vis hele sitatet
2 kilder støtter
Sarpsborg kommune(åpnes i ny fane)Offentlig29. oktober 2026
«Rundt 80 prosent av gebyrøkningen skyldes kostnadene ved å finansiere og betale for investeringene i vann- og avløpsanleggene.»Vis hele sitatet
Stortinget (spørretimespørsmål fra Julia Brännström Nordtug, Frp)(åpnes i ny fane)Politisk5. november 2026
«Hoveddriveren bak økningen er byggingen av renseanlegget.»
Tall som setter det i sammenheng
Årsgebyret for avløp for en standardbolig (120 m², uten moms) var 8 747 kroner i Sarpsborg og 8 451 kroner i Fredrikstad i 2026 (SSB, tabell 12842).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig15. juni 2026
«Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (kr), 2026: 3105 Sarpsborg 8 747; 3107 Fredrikstad 8 451»
Gjennomsnittlig årsgebyr for avløp i norske kommuner var 6 023 kroner i 2024 (SSB, uten moms).
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig
«Årsgebyret for 2024 varierer fra 1 008 til 17 063 kroner, med et gjennomsnitt og median for kommunene på henholdsvis 6 023 og 5 705 kroner.»
Sarpsborg kommunes budsjettforslag for 2027 gir om lag 30 prosent økning i de kommunale gebyrene, rundt 7 000 kroner for en standardbolig (Sarpsborg kommune, 2026).
Sarpsborg kommuneOffentlig29. oktober 2026
«Budsjettforslaget innebærer en kraftig økning i kommunale gebyrer på omtrent 30%. For en standardbolig utgjør dette en økning på om lag 7 000 kroner i året.»
Det saken ikke nevner
Sarpsborg kommune oppgir at gebyrene ble satt ned fra 1. juli 2025 etter lavere moms, lengre avskrivningstid og ny kalkylerente, og at økningen for 2026 var beregnet til 8 prosent sammenliknet med andre halvår 2025.
Sarpsborg kommuneOffentlig30. oktober 2025
«Som følge av disse endringene ble gebyrene satt ned fra 1. juli. For 2026 er det beregnet en økning på 8 % sammenlignet med andre halvår 2025.»
Fredrikstad kommune oppgir at vanngebyret gikk ned med 25,2 prosent i 2026, mens avløpsgebyret økte med 12,1 prosent.
Fredrikstad kommuneOffentlig
«Endringer i gebyrer 2026 Vann: - 25,2 prosent Avløp: + 12,1 prosent»
Spørsmål å stille
- Hvor stor del av gebyrøkningene i Sarpsborg og Fredrikstad kommer fra renseanleggene, og hvor stor del fra ledningsnett og renter? (Sarpsborg kommune, Fredriksstad Blad (ytring fra Fredrikstad kommune))
- Hvordan ligger avløpsgebyrene i Sarpsborg og Fredrikstad an sammenliknet med gjennomsnittet for kommunene i landet? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Statistisk sentralbyrå (SSB))
- Hvor mye av økningen i Sarpsborg kommer før det nye anlegget er tatt i bruk, og hvor mye etter? (Sarpsborg kommune, Sarpsborg kommune)
2. NRK skriver
«118 kommuner rundt Oslofjorden er pålagt å bygge dyre renseanlegg, som innbyggerne må betale for.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Alle 118 kommunene rundt Oslofjorden har fått pålegg om å bygge dyre renseanlegg, og det er innbyggerne – ikke staten – som betaler for dem.
Ordene som bærer det: «118 kommuner», «pålagt», «dyre renseanlegg», «som innbyggerne må betale for»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:Hva tallet målerGeneraliseringOrdvalgUtvalg
Hva den bygger på
«Mange kommuner rundt Oslofjorden bygger nå renseanlegg i milliardklassen.»
Sakens beskrivelse av utbyggingen.
«Normalt er det innbyggerne som må ta regningen som slike tiltak, siden det er de som står for utslippene av nitrogen.»
Hvem som betaler etter dagens regler.
Sjekket som påstand 21 kilde sier det samme
Hva kildene sier om konklusjonen
Klima- og miljøministeren oppgir 118 som antall kommuner i Oslofjordens nedbørfelt. Miljødirektoratet oppgir at 30 av 51 tettbebyggelser over 10 000 pe har fått pålegg om å utrede nitrogenfjerning. Statsråden oppgir at kommunene betaler etter selvkost og at det ikke er lagt opp til statlig tilskudd til selve investeringene.
1 kilde peker på andre forklaringer
Miljødirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig
«30 av 51 tettbebyggelser over 10 000 pe har fått pålegg om å utrede nitrogenfjerning.»
3 kilder støtter
Oslofjordens Friluftsråd(åpnes i ny fane)Organisasjon14. november 2025
«118 kommuner må oppfylle strengere krav til nitrogenrensing. Over 50 renseanlegg må bygges om eller erstattes.»Vis hele sitatet
Stortinget (svar fra klima- og miljøminister Sigrun Aasland)(åpnes i ny fane)Offentlig13. oktober 2026
«Det er kommunene som er ansvarlig for å sikre en avløpsinfrastruktur som etterlever gjeldende krav, og prinsippene om forurenser betaler og selvkost gjelder på avløpsområdet.»Vis hele sitatet
Stortinget (statsrådens uttalelse i vedlegg til Innst. 36 S (2025–2026))(åpnes i ny fane)Offentlig
«Det legges ikke opp til en statlig tilskuddsordning for avløpsinvesteringer.»
3 kilder setter det i sammenheng
Klima- og miljøministeren (via Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Over halvparten av Norges befolkning bor i Oslofjordens nedbørfeltet, som omfatter totalt hele 118 kommuner.»Vis hele sitatet
Norsk Vann(åpnes i ny fane)Organisasjon27. februar 2026
«Innslagspunktet for nitrogenrensning er i dag anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe, basert på den uken i året som har størst organisk belastning.»Vis hele sitatet
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark(åpnes i ny fane)Offentlig
«Statsforvalteren i Vestfold og Telemark stiller krav om nitrogenfjerning ved de store avløpsrenseanleggene i tolv kommuner.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørfelt kan vente krav om nitrogenrensing, ifølge Miljødirektoratet (2023).
Fredriksstad Blad (gjengir Miljødirektoratet)Medier10. november 2023
«Det er om lag 50 avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt, som kan forvente å få krav om å innføre nitrogenrensing.»
Tilskuddsordningen for planlegging av nitrogenfjerning er foreslått til 94,8 millioner kroner i 2027 for hele Oslofjordens nedbørfelt (Miljødirektoratet, 2026).
MiljødirektoratetOffentlig16. oktober 2026
«I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått en bevilgning på 94,8 millioner kroner til ordningen.»
Lengre nedbetalingstid anslås å gi om lag 450 kroner lavere gebyr per tilknyttet innbygger i gjennomsnitt på kort sikt (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2025).
Kommunal- og distriktsdepartementetOffentlig18. september 2025
«Et grovt anslag er at dette på kort sikt vil gi lavere gebyrer på om lag 450 kroner per tilknyttet innbygger i gjennomsnitt, sammenlignet med dagens regler.»
Det konklusjonen ikke nevner
Miljødirektoratet oppgir at regjeringen over fire år har bevilget over 200 millioner kroner i tilskudd til kommunenes arbeid med nitrogenfjerning.
MiljødirektoratetOffentlig4. februar 2026
«Regjeringen har over fire år bevilget over 200 millioner kroner som en starthjelp til kommunene for å komme i gang med nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt.»
Saken nevner det et annet sted: «– Vi har lagt til rette for at kostnadene kan fordeles over lengre tid og opprettet en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, sier Aasland.»
Momsen på vann og avløp ble satt ned fra 25 til 15 prosent fra 1. juli 2025, ifølge kommunal- og distriktsministeren.
Stortinget (svar fra kommunal- og distriktsministeren)Offentlig8. august 2025
«Fra 1. juli i år har regjeringen også redusert momsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent»
Statsforvalteren i Innlandet oppgir at nedbetalingstiden fra 2026 forlenges fra 40 til 80 år for ledningsnett og til 40 år for eksisterende vann- og avløpsanlegg.
Statsforvalteren i InnlandetOffentlig
«Nedbetalingstiden forlenges fra 40 til 80 år for ledningsnett, og eksisterende vann- og avløpsanlegg forlenges til 40 år.»
Saken nevner det et annet sted: «Ministeren er derimot uenig med Sekkelsten i at regjeringen ikke gjør noe, og peker på flere grep som er tatt.»
Spørsmål å stille
- Hvor mange av de 118 kommunene i nedbørfeltet har så langt fått et konkret krav om å bygge eller bygge om renseanlegg? (Miljødirektoratet, Norsk Vann)
- Hvor mange av de over 50 renseanleggene som må bygges om eller erstattes, ligger i kommuner som allerede har fått krav om nitrogenfjerning? (Oslofjordens Friluftsråd, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark)
- Hvor mye utgjør de statlige tiltakene – planleggingstilskudd, lengre nedbetaling og lavere moms – for en husholdning, sammenliknet med kostnaden ved et nytt renseanlegg? (Kommunal- og distriktsdepartementet, Miljødirektoratet, Stortinget (statsrådens uttalelse i vedlegg til Innst. 36 S (2025–2026)))
7 påstander sjekket
15 kilder i alt
1. NRK skriver
«Fredrikstad-ordfører Arne Sekkelsten åpnet tidligere i år det nye anlegget, som har kostet 2,3 milliarder kroner.»
Det som er sjekket: Det nye renseanlegget i Fredrikstad åpnet i 2026 og har kostet 2,3 milliarder kroner.
Hva kildene sier
Fredrikstad kommune oppgir en investering på om lag 2,3 milliarder kroner. Statsforvalterens utslippstillatelse satte fristen for å ta i bruk de nye renseprosessene til 1. august 2026.
2 kilder sier det samme
Fredrikstad kommune(åpnes i ny fane)Offentlig
«Fredrikstad kommune investerer om lag 2,3 milliarder kroner i det nye renseanlegget på Øra.»Vis hele sitatet
Fredriksstad Blad (ytring fra Fredrikstad kommune)(åpnes i ny fane)Offentlig30. oktober 2026
«FARA, det nye avløpsrenseanlegget på Øra, kostet 2,3 milliarder kroner.»
1 kilde omtaler det ikke direkte
Statsforvalteren i Oslo og Viken(åpnes i ny fane)Offentlig
«Gjeldende frist for igangsettelse av nye renseprosesser er satt til 01.08.2026.»
2. NRK skriver
«Normalt er det innbyggerne som må ta regningen som slike tiltak, siden det er de som står for utslippene av nitrogen.»
Det som er sjekket: Etter prinsippet om at forurenser betaler, dekker innbyggerne avløpsrensingen gjennom gebyrene.
Hva kildene sier
Regjeringen oppgir at selvkost og forurenser betaler gjelder på avløpsområdet, og at brukerne av tjenestene betaler.
1 kilde sier det samme
Stortinget (svar fra kommunal- og distriktsministeren)(åpnes i ny fane)Offentlig8. august 2025
«Kommunen kan få dekket sine utgifter til avløpsrensing over avløpsgebyret, i tråd med prinsippene om selvkost og forurenser betaler. Det innebærer at det er vi som bruker avløpstjenestene som betaler for disse.»Vis hele sitatet
3. NRK skriver
«118 kommuner rundt Oslofjorden er pålagt å bygge kostbare renseanlegg for å redusere nitrogenutslipp og bedre fjordens økologiske tilstand.»
Det som er sjekket: 118 kommuner rundt Oslofjorden har pålegg om å bygge renseanlegg for nitrogen.
Hva kildene sier
Oslofjordens Friluftsråd oppgir 118 som antall kommuner i Oslofjordens nedbørfelt, og Høyre skriver at alle disse står foran omfattende investeringer i vann og avløp. Norsk Vann oppgir at mange av kommunene nå vil få krav om å redusere nitrogen. Kravet gjelder om lag 50 større anlegg, og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har stilt krav til tolv kommuner i sitt fylke.
1 kilde sier det samme
Høyre (Akershus)(åpnes i ny fane)Politisk29. oktober 2026
«Hele 118 kommuner er en del av nedslagsfeltet til Oslofjorden, og alle disse står foran omfattende investeringer i vann og avløp.»Vis hele sitatet
3 kilder omtaler det ikke direkte
Oslofjordens Friluftsråd(åpnes i ny fane)Organisasjon2. april 2025
«Totalt er det 118 kommuner i 8 fylker som inngår i nedbørsfeltet til Oslofjorden.»
Kildene regner på ulike måter.
Norsk Vann(åpnes i ny fane)Organisasjon27. februar 2026
«Mange av disse kommunene vil nå få krav til reduksjon av nitrogen.»
Kildene regner på ulike måter.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark(åpnes i ny fane)Offentlig
«Kommunene som får krav om nitrogenfjerning er: Bamble, Færder, Holmestrand, Horten, Kragerø, Larvik, Notodden, Porsgrunn, Sandefjord, Skien, Tinn og Tønsberg.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Kravet om nitrogenfjerning gjelder de større avløpsanleggene, ca. 50 anlegg, ifølge et svar gjengitt i Miljødirektoratets vedleggsrapport (2025).
Miljødirektoratet (vedleggsrapport fra Ramboll)Offentlig5. juni 2025
«krav om nitrogenfjerning på de større avløpsanleggene (ca 50 anlegg).»
Oslofjordens Friluftsråd oppgir at 52 renseanlegg langs Ytre Oslofjord må erstattes (2025).
Oslofjordens FriluftsrådOrganisasjon3. november 2025
«Både økonomisk og praktisk er det svært krevende å skulle erstatte 52 renseanlegg langs Ytre Oslofjord.»
4. NRK skriver
«Høyre og Frp legger fram hvert sitt forslag i Stortinget tirsdag formiddag, der de ber regjeringen finne løsninger for å hjelpe kommunene økonomisk med nitrogenrensingen.»
Det som er sjekket: Høyre og Frp fremmer hvert sitt forslag i Stortinget tirsdag om statlig økonomisk hjelp til kommunenes nitrogenrensing.
Hva kildene sier
Sarpsborg Arbeiderblad gjengir Høyres forslag, som skal fremmes tirsdag og ber regjeringen utrede modeller for statlig medfinansiering. Frps forslag fra tirsdag er ikke funnet; Frp har tidligere i Stortinget tatt til orde for at staten må bidra.
1 kilde sier det samme
Sarpsborg Arbeiderblad(åpnes i ny fane)Medier9. november 2026
««Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for statlig medfinansiering av kommunenes, og gjennom det innbyggernes, dokumenterte merkostnader til investeringer som er nødvendige for å oppfylle krav om nitrogenfjerning»Vis hele sitatet
1 kilde omtaler det ikke direkte
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig27. mai 2026
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om et mer forpliktende spleiselag mellom stat, kommuner og relevante aktører for oppgradering av rensekapasitet»Vis hele sitatet
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
5. NRK skriver
«Fremskrittspartiets forslag går noe lenger enn Høyres på at regjeringen må reagere raskt, og at staten også må bidra når EUs avløpsdirektiv skal innføres.»
Det som er sjekket: Frps forslag krever rask handling og statlig bidrag også ved innføring av EUs avløpsdirektiv.
Hva kildene sier
Selve Frp-forslaget er ikke funnet. I en innstilling fra 2025 viser Frp til EUs avløpsdirektiv og mener staten i ytterste konsekvens må bidra til finansieringen av anleggene.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Stortinget(åpnes i ny fane)Offentlig14. mai 2025
«Disse medlemmer mener i ytterste konsekvens at staten må bidra i finansieringen av anleggene, fremfor at hele kostnaden veltes på kommunene.»Vis hele sitatet
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
6. NRK skriver
«Men en rekke ordførere i de berørte kommunene signerte nylig et opprop der de krever at staten hjelper til, og at prosjektet med å redde Oslofjorden er et nasjonalt oppdrag.»
Det som er sjekket: Mange ordførere i berørte kommuner har nylig signert et opprop om statlig bidrag.
Hva kildene sier
Kommunal Rapport oppgir at 63 ordførere fra de 118 berørte kommunene hadde signert oppropet i oktober 2026, med krav om et betydelig statlig økonomisk bidrag.
2 kilder sier det samme
Kommunal Rapport(åpnes i ny fane)Medier16. oktober 2026
«Med følger en liste hvor 63 ordførere fra i alt 118 berørte kommuner på begge sider av Oslofjorden og i vassdragene over har signert.»Vis hele sitatet
Tønsbergs Blad(åpnes i ny fane)Medier9. oktober 2026
«For å forhindre en uoverkommelig gebyreksplosjon inviteres nå 118 kommuner og fem fylkeskommuner til å samle seg bak et felles opprop med krav om statlig medfinansiering og øremerkede midler.»Vis hele sitatet
7. Sitert i NRK: Sigrun Aasland, Klima- og miljøminister
«– Vi har lagt til rette for at kostnadene kan fordeles over lengre tid og opprettet en tilskuddsordning for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, sier Aasland.»
Det som er sjekket: Regjeringen har forlenget nedbetalingstiden og opprettet en tilskuddsordning for planlegging av nitrogenfjerning.
Hva kildene sier
Departementet oppgir lengre nedbetalingstid fra 2026, og Miljødirektoratet oppgir at tilskuddsordningen ble opprettet i 2023 og er foreslått til 94,8 millioner kroner i 2027.
2 kilder sier det samme
Kommunal- og distriktsdepartementet(åpnes i ny fane)Offentlig18. september 2025
«Kommunal- og distriktsdepartementet vedtar lenger nedbetalingstid for investeringer for vann og avløp, og endrer renten på gebyrene.»Vis hele sitatet
Miljødirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig16. oktober 2026
«Regjeringen opprettet derfor i 2023 en tilskuddsordning for å få til raskere planlegging og beslutninger i kommunene.»Vis hele sitatet