Faktasjekk av en sak fra VG
Kraftig økning: Flere barn får autisme-oppfølging
Sak fra VG
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Troverdighet: 8 av 10. Kildene dekker saken stort sett.
VG skriver at mange flere små barn enn før får hjelp for autisme på sykehus og i spesialisthelsetjenesten, nesten tre ganger så mange som i 2016. Kildene er enige om at økningen er stor. Den sterkeste økningen gjelder likevel andelen av alle barn, siden det er blitt færre barn i landet. Kildene peker særlig på at endret praksis og bedre oppdagelse forklarer mye av økningen.
KI-vurdering · Slik setter vi karakteren →Sikkerhet: middels
Hva karakteren bygger på2 trekk, i alt −2
- 0 av 3 mulige trekkTall og fakta · høyst −3Tallene stemmer med Helsedirektoratet, TV 2, Aftenposten og FHI. Forskjellen mellom 184 og 159 prosent skyldes om man teller antall eller andel barn, altså ulik definisjon.
- 0 av 3 mulige trekkTittel og ingress mot grunnlaget · høyst −3Tittelen om kraftig økning og flere barn med oppfølging dekkes av Helsedirektoratets tall og omtalen i TV 2 og NTB.
- 0 av 2 mulige trekkÅrsak · høyst −2VG gjengir flere forklaringer, blant annet endret praksis, bedre oppdagelse og bedre tilgang til utredning. Det samsvarer med FHIs kunnskapsoppsummering og med Helsedirektoratet.
- −1 av 2 mulige trekkGeneralisering og hva tallet måler · høyst −2Ifølge NTB gjelder 184 prosent økningen i andelen barn, mens antallet økte med 159 prosent. VG bruker likevel tallet om antallet.Konklusjon 1Påstand 1Påstand 2
- −1 av 2 mulige trekkSammenheng som mangler · høyst −2Saken nevner ikke at antallet barn i Norge har gått ned. Den nevner heller ikke at det regnes som oppfølging å ha hatt én kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av året, slik NTB oppgir.Konklusjon 1
- 0 av 2 mulige trekkKildene saken bygger på · høyst −2Saken bygger på tall fra Helsedirektoratet og FHI, og de kunne etterprøves. Bare de regionale tallene ble ikke funnet, og de er ikke det saken hviler på.
Les saken «Kraftig økning: Flere barn får autisme-oppfølging» på VGHva VG skriver
Mamma Kristine (54) skjønte tidlig at Minna (14) utviklet seg annerledes enn andre barn.
Publisert Les hele saken på VG
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. VG skriver
«Nye tall fra Helsedirektoratet viser at antallet barn under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten er nær tredoblet siden 2016.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Antallet små barn som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, har økt kraftig og er nesten tre ganger så høyt som i 2016.
Ordene som bærer det: «antallet», «nær tredoblet»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgHva tallet målerUtvalg
Hva den bygger på
«I perioden 2016 til 2025 økte antall barn under 10 år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten med 184 prosent, ifølge nye tall fra Helsedirektoratet.»
Helsedirektoratets tall for barn under 10 år, 2016–2025.
Sjekket som påstand 13 kilder sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
«Det er nær en tredobling på ni år.»
VGs omregning av 184 prosent til ganger.Sakens egen beregning
Sjekket som påstand 21 kilde sier det samme1 kilde omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
NTB oppgir at antallet økte 159 prosent og andelen 184 prosent. TV 2 oppgir 184 prosent og «nesten tre ganger så mange». Helsedirektoratet oppgir økning per innbygger på 194 prosent for 5–9-åringer og 153 prosent for 0–4-åringer.
1 kilde peker på andre forklaringer
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Fordi antallet barn i Norge har gått ned i samme periode, har andelen barn som får slik oppfølging, økt med 184 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet.»Vis hele sitatet
1 kilde støtter
TV 2(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Nå er det nesten tre ganger så mange under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med 2016.»Vis hele sitatet
1 kilde setter det i sammenheng
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig12. oktober 2026
«Antall pasienter per innbygger økte mest i aldersgruppene 5–9 år (194 prosent), 0–4 år (153 prosent) og 25–39 år (153 prosent).»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Antallet barn under ti år med oppfølging for autisme økte 159 prosent fra 2016 (NTB, tall fra Helsedirektoratet, 2026). Utregnet fra dette tilsvarer det 2,59 ganger så mange.
Utregnet av faktasjekken fra NTB/Bergens Tidende 10.11.2026, tall fra Helsedirektoratet: økning i antall: 159 prosent; økning i andel: 184 prosent → 1 + 1,59 = 2,59 ganger (antall); 1 + 1,84 = 2,84 ganger (andel)
Data:Bergens Tidende (NTB)Medier10. november 2026
«Antallet barn under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, har økt med 159 prosent siden 2016.»
I alle aldre fikk om lag 21 200 pasienter spesialisthelsetjenester med autisme blant tilstandskodene i 2025, 138 prosent flere enn i 2016 (Helsedirektoratet, SAMDATA).
HelsedirektoratetOffentlig12. oktober 2026
«Fra 2016 var det en økning på ca. 12 300 pasienter (138 prosent), og utviklingen kunne forklare mye av veksten på habiliteringområdet samlet.»
Det saken ikke nevner
Helsedirektoratet regner som pasient med oppfølging den som har hatt minst én kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av året.
Bergens Tidende (NTB)Medier10. november 2026
«Man regnes som pasient med oppfølging dersom man har hatt minst én kontakt med spesialisthelsetjenesten det året.»
Spørsmål å stille
- Hvor mye av økningen gjelder antallet barn, og hvor mye gjelder andelen av alle barn under ti år? (Bergens Tidende (NTB))
- Hvordan har økningen vært for 0–4-åringer sammenliknet med 5–9-åringer? (Helsedirektoratet)
2. VG skriver
Tittelen, ingressen eller oppsummeringen
«Forskere peker på bedre oppdagelse som én forklaring på økningen, men understreker at flere barn også trenger støtte.»
I brødteksten
«Forskningen peker på at økt kunnskap, bedre oppdagelse, endringer i henvisnings- og diagnosepraksis og bedre tilgang til utredning har hatt stor betydning, sier hun til VG.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Økningen skyldes delvis at autisme oppdages bedre enn før, men også at flere barn faktisk har behov for støtte.
Ordene som bærer det: «bedre oppdagelse», «én forklaring», «flere barn også trenger støtte»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:ÅrsakVekt og rekkefølgeOrdvalgGeneralisering
Hva den bygger på
«Men Havdahl advarer mot å forklare hele økningen med bedre oppdagelse.»
FHI-forskerens forbehold, gjengitt av VG.
«vi tror flere barn har autisme i dag, både blant de som har stort hjelpebehov og de som er velfungerende»
Helsedirektoratets vurdering, gjengitt av VG.
Hva kildene sier om konklusjonen
FHI viser til forskning som tilskriver økningen «hovedsakelig» endret praksis, økt kunnskap og bedre oppdagelse. Helsedirektoratet peker ifølge NTB på endret diagnostisering. Forskere i forskning.no sier at økningen ikke bare kan forklares med bedre oppdagelse.
1 kilde peker på andre forklaringer
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«En omfattende kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning har konkludert med at økningen i autismediagnoser hovedsakelig kan tilskrives eksterne faktorer som endret praksis, økt kunnskap og bedre oppdagelse (10).»Vis hele sitatet
2 kilder støtter
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Helsedirektoratet peker på at måten autismediagnoser stilles på, har endret seg de siste 25 årene, og at dette kan være en grunn til økningen.»Vis hele sitatet
forskning.no(åpnes i ny fane)Medier7. september 2025
«Autisme øker kraftig. Kan ikke bare forklares med at flere oppdages, ifølge forskere»
Tall som setter det i sammenheng
I 2022 hadde 4 prosent av barn og unge som fikk autismediagnose, også intellektuell funksjonsnedsettelse (FHI, 2025).
FolkehelseinstituttetOffentlig28. mai 2025
«I 2022 ble 3 277 barn og unge diagnostisert med autisme, men kun 133 (4 prosent) av disse har også diagnosen intellektuell funksjonsnedsettelse.»
Det saken ikke nevner
FHI oppgir at økningen blant små barn henger sammen med foreldrenes inntekt og innvandringsbakgrunn.
FolkehelseinstituttetOffentlig28. mai 2025
«Økningen i autismediagnoser blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, både når det gjelder foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn.»
Spørsmål å stille
- Hvor stor del av økningen kan knyttes til endret diagnosepraksis og bedre oppdagelse, og hvor stor del til andre forhold? (Folkehelseinstituttet, Bergens Tidende (NTB))
- Hvordan har økningen fordelt seg etter familiebakgrunn og inntekt blant de minste barna? (Folkehelseinstituttet)
3. VG skriver
«Helsedirektoratets tall viser også geografiske forskjeller.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Hvor mange barn som får autismeoppfølging, og hvor raskt det har økt, varierer mellom landsdelene.
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:Hva tallet målerUtvalg
Hva den bygger på
«I Vest- og Midt-Norge har økningen vært på 136 prosent, mens den har vært over 200 prosent i nord og sørøst siden 2016.»
Helsedirektoratets regionale tall for økningen, gjengitt av VG.
Sjekket som påstand 31 kilde omtaler det ikke direkte
«De geografiske forskjellene er mindre i dag enn for ti år siden.»
Helsedirektoratets vurdering av utviklingen.
Sjekket som påstand 41 kilde omtaler det ikke direkte
Hva kildene sier om konklusjonen
FHI oppgir store forskjeller mellom fylkene i nye autismediagnoser. Helsedirektoratet oppgir rundt 20 prosentpoeng forskjell mellom helsefellesskap i kommunale tjenester til barn med autisme i 2022. Helsedirektoratet oppgir også at variasjonen gikk noe ned fra 2019 til 2025.
1 kilde peker på andre forklaringer
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig12. oktober 2026
«Det ble mindre variasjon i årlig antall pasienter per innbygger med utviklingshemming, og det var også en liten nedgang for autismespekterforstyrrelse, mens det var en økning for cerebral parese.»Vis hele sitatet
1 kilde støtter
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«Analysene viser at det er store variasjoner mellom fylkene i årlige nye diagnoser for både ADHD og autisme i perioden 2010-2022 blant barn og ungdom i alderen 2-17 år.»Vis hele sitatet
1 kilde setter det i sammenheng
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig18. januar 2024
«Det var størst andel tjenestemottakere i helsefellesskapene Agder (66 prosent) og Møre og Romsdal (62 prosent). Dette var rundt 20 prosentpoeng mer enn i helsefellesskapene med lavest andel.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Andelen barn under 18 år som fikk spesialisthelsetjenester for autisme i 2018–2022, varierte fra 0,70 prosent i Agder til 1,48 prosent i Møre og Romsdal (Helsedirektoratet).
HelsedirektoratetOffentlig18. januar 2024
«Mellom helsefellesskapene varierte andelen av befolkningen under 18 år identifisert med autismespekterforstyrrelse fra 0,70 prosent (Agder) til 1,48 prosent (Møre og Romsdal).»
Det konklusjonen ikke nevner
FHI oppgir at ulik organisering av tjenestene mellom regionene kan bidra til forskjellene i hvem som får diagnose, og når.
FolkehelseinstituttetOffentlig28. mai 2025
«Disse organisatoriske forskjellene kan bidra til de geografiske variasjonene i hvem som får stilt diagnoser, når de mottar dem, og hvordan diagnosene blir tolket.»
Saken nevner det et annet sted: «Havdahl sier bosted sannsynligvis kan påvirke om barn blir oppdaget, henvist og diagnostisert og hvilken oppfølging familien får.»
Spørsmål å stille
- Hva viser tallene om forskjeller i hjelpen familiene får, til forskjell fra forskjeller i hvor mange som får diagnose? (Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet)
- Hvor mye har de geografiske forskjellene endret seg de siste årene? (Helsedirektoratet)
8 påstander sjekket
16 kilder i alt
1. VG skriver
«I perioden 2016 til 2025 økte antall barn under 10 år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten med 184 prosent, ifølge nye tall fra Helsedirektoratet.»
Det som er sjekket: Antallet barn under ti år med autismeoppfølging i spesialisthelsetjenesten økte med 184 prosent fra 2016 til 2025.
Hva kildene sier
TV 2 og Aftenposten oppgir 184 prosent. NTB oppgir at 184 prosent er økningen i andelen barn, mens antallet økte med 159 prosent, fordi antallet barn i Norge gikk ned. Helsedirektoratets SAMDATA-side viser økning per innbygger på 194 prosent for 5–9-åringer og 153 prosent for 0–4-åringer.
3 kilder sier det samme
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Fordi antallet barn i Norge har gått ned i samme periode, har andelen barn som får slik oppfølging, økt med 184 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
TV 2(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«ØKNING: Antallet barn under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, har økt med 184 prosent siden 2016.»Vis hele sitatet
Aftenposten(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Det er en økning på 184 prosent fra 2016.»
1 kilde omtaler det ikke direkte
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig12. oktober 2026
«Antall pasienter per innbygger økte mest i aldersgruppene 5–9 år (194 prosent), 0–4 år (153 prosent) og 25–39 år (153 prosent).»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Kildene oppgir mellom 159 prosent (antall barn, NTB) og 184 prosent (andel barn, NTB; TV 2; Aftenposten) for barn under ti år fra 2016 til 2025.
Bergens Tidende (NTB)Medier10. november 2026
«Antallet barn under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, har økt med 159 prosent siden 2016.»
2. VG skriver
«Det er nær en tredobling på ni år.»
Det som er sjekket: Økningen på 184 prosent tilsvarer nesten tre ganger så mange.
Hva kildene sier
En økning på 184 prosent gir 2,84 ganger utgangsnivået, og TV 2 bruker også ordet tredobling. Med NTBs tall for antallet (159 prosent) blir det 2,59 ganger.
1 kilde sier det samme
TV 2(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Nå er det nesten tre ganger så mange under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med 2016.»Vis hele sitatet
1 kilde omtaler det ikke direkte
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Antallet barn under ti år som får oppfølging for autisme i spesialisthelsetjenesten, har økt med 159 prosent siden 2016.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Utregnet fra NTBs tall: 184 prosent økning gir 2,84 ganger, 159 prosent gir 2,59 ganger utgangsnivået i 2016.
Utregnet av faktasjekken fra NTB/Bergens Tidende 10.11.2026, tall fra Helsedirektoratet: 159 prosent (antall), 184 prosent (andel) → 1 + 1,84 = 2,84; 1 + 1,59 = 2,59
Data:Bergens Tidende (NTB)Medier10. november 2026
«Fordi antallet barn i Norge har gått ned i samme periode, har andelen barn som får slik oppfølging, økt med 184 prosent, viser tall fra Helsedirektoratet.»
3. VG skriver
«I Vest- og Midt-Norge har økningen vært på 136 prosent, mens den har vært over 200 prosent i nord og sørøst siden 2016.»
Det som er sjekket: Økningen siden 2016 var 136 prosent i Vest- og Midt-Norge og over 200 prosent i Nord og Sør-Øst.
Hva kildene sier
De regionale tallene for 2016–2025 er ikke funnet i offentlig tilgjengelige kilder. Helsedirektoratets rapport for 2018–2022 oppgir at Helse Nord hadde en lavere andel barn med autisme i spesialisthelsetjenesten enn landet ellers.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig18. januar 2024
«Betydelig færre pasienter med autisme ble identifisert i Helse Nord (0,80 prosent) enn nasjonalt (1,09 prosent).»Vis hele sitatet
4. Sitert i VG: Marius Kurås Skram, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
«De geografiske forskjellene er mindre i dag enn for ti år siden.»
Det som er sjekket: De geografiske forskjellene er mindre nå enn for ti år siden.
Hva kildene sier
Helsedirektoratets SAMDATA-side oppgir at den geografiske variasjonen i antall habiliteringspasienter under 18 år gikk ned fra 2019 til 2025, og at det var en liten nedgang for autisme. Siden oppgir at bedre kodekvalitet trolig har bidratt.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig12. oktober 2026
«Fra 2019 til 2025 ble SCV for antall habiliteringspasienter under 18 år redusert fra 4,5 til 2,1. Det betyr at det observerte omfanget av den geografisk variasjon gikk fra moderat til nokså lavt.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
5. VG skriver
«Fra 2010 til 2022 ble antallet nye autismediagnoser blant 2–5-åringer firedoblet blant gutter og femdoblet blant jenter, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).»
Det som er sjekket: Nye autismediagnoser blant 2–5-åringer ble firedoblet for gutter og femdoblet for jenter fra 2010 til 2022.
Hva kildene sier
FHI oppgir en firedobling for gutter og en femdobling for jenter i alderen 2–5 år fra 2010 til 2022. I rapporten er målet den årlige andelen barn som får sin første autismediagnose (insidens), og for gutter står det «nær en firedobling».
2 kilder sier det samme
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«Fra 2010 til 2022 ser vi en firedobling av diagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter mellom 2-5 år.»Vis hele sitatet
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«Fra 2010 til 2022 var det nær en firedobling i autismediagnoser blant gutter i alderen 2-5 år, i likhet med en femdobling for jenter i samme alder.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
6. Sitert i VG: Alexandra Havdahl, forskningsleder ved FHI
«– Forskningen peker på at økt kunnskap, bedre oppdagelse, endringer i henvisnings- og diagnosepraksis og bedre tilgang til utredning har hatt stor betydning, sier hun til VG.»
Det som er sjekket: Forskning tilskriver mye av økningen økt kunnskap, bedre oppdagelse, endret praksis og bedre tilgang til utredning.
Hva kildene sier
FHI viser til en internasjonal kunnskapsoppsummering som tilskriver økningen hovedsakelig endret praksis, økt kunnskap og bedre oppdagelse. NTB gjengir at Helsedirektoratet peker på endret diagnostisering.
2 kilder sier det samme
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«En omfattende kunnskapsoppsummering av internasjonal forskning har konkludert med at økningen i autismediagnoser hovedsakelig kan tilskrives eksterne faktorer som endret praksis, økt kunnskap og bedre oppdagelse (10).»Vis hele sitatet
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Helsedirektoratet peker på at måten autismediagnoser stilles på, har endret seg de siste 25 årene, og at dette kan være en grunn til økningen.»Vis hele sitatet
7. Sitert i VG: Alexandra Havdahl, forskningsleder ved FHI
«Autismegruppen omfatter i dag større variasjon i funksjon og behov enn tidligere.»
Det som er sjekket: Gruppen med autismediagnose er mer variert i funksjon og behov enn før.
Hva kildene sier
NTB gjengir Helsedirektoratet om at flere med mildere grad av autisme og gode språklige og intellektuelle evner nå får diagnose. FHI oppgir at andelen nydiagnostiserte med intellektuell funksjonsnedsettelse falt fra 16 prosent i 2010 til 4 prosent i 2022.
2 kilder sier det samme
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Flere med mildere grad av autisme og flere med gode språklige og intellektuelle evner får nå diagnose og oppfølging, ifølge direktoratet.»Vis hele sitatet
Folkehelseinstituttet(åpnes i ny fane)Offentlig28. mai 2025
«I 2022 ble 3 277 barn og unge diagnostisert med autisme, men kun 133 (4 prosent) av disse har også diagnosen intellektuell funksjonsnedsettelse.»Vis hele sitatet
8. Sitert i VG: Marius Kurås Skram, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
«En nasjonal faglig retningslinje for autisme skal etter planen sendes på høring våren 2027.»
Det som er sjekket: En nasjonal faglig retningslinje for autisme skal på høring våren 2027.
Hva kildene sier
NTB gjengir det samme fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet oppga i 2024 at direktoratet fikk oppdraget i 2023.
1 kilde sier det samme
Bergens Tidende (NTB)(åpnes i ny fane)Medier10. november 2026
«Helsedirektoratet opplyser at en nasjonal faglig retningslinje for autisme skal sendes på høring våren 2027.»Vis hele sitatet
1 kilde omtaler det ikke direkte
Helsedirektoratet(åpnes i ny fane)Offentlig4. september 2024
«Helsedirektoratet fikk i 2023 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for autisme.»Vis hele sitatet