Faktasjekk av en sak fra NRK
Ordførarane i nord gjer opprør mot regjeringa: – Kom og prøv sjølv
Sak fra NRK
Sjekket av AIKan ta feil – slik jobber den
Troverdighet: 6 av 10. Kildene dekker saken delvis.
NRK skriver at de fleste kommunene i Nord-Norge har gått sammen i et opprop fordi de mener pengene ikke strekker til og at velferden må kuttes. Kildene er delvis enige: kommunenes interesseorganisasjon sier at oppgavene vokser mer enn pengene. Statistikkbyrået viser at kommunene samlet gikk bedre i fjor, med store forskjeller mellom dem, blant annet på grunn av alder i befolkningen og egne valg. Ingen kilde bekrefter hvor mange kommuner som har signert.
KI-vurdering · Slik setter vi karakteren →Sikkerhet: middels
Hva karakteren bygger på4 trekk, i alt −4
- 0 av 3 mulige trekkTall og fakta · høyst −3Tallet om at rundt 40 prosent av inntektene er statlige overføringer stemmer med kommuneoversikten (32 + 6 prosent), regnet som avrunding. Ingen kilder viser tall som avviker.
- −1 av 3 mulige trekkTittel og ingress mot grunnlaget · høyst −3Tittelen kaller det opprør «mot regjeringa», mens Vesterålen Online beskriver et opprop til Stortinget. Ingressen sier også uten forbehold at pengene ikke strekker til, mens SSB viser store forskjeller mellom kommunene.Konklusjon 2Konklusjon 1
- −1 av 2 mulige trekkÅrsak · høyst −2Saken legger hovedvekt på for lite penger fra staten. SSB peker også på demografi og lokale prioriteringer. Ministeren nevner demografi, men lokale prioriteringer kommer ikke fram.Konklusjon 1Påstand 4
- 0 av 2 mulige trekkGeneralisering og hva tallet måler · høyst −2Antall kommuner som har signert, brukes om nettopp det. Andelen statlige overføringer brukes om det den måler.
- −1 av 2 mulige trekkSammenheng som mangler · høyst −2Saken får ikke med at kommunene samlet gikk med overskudd i 2025, og at andelen kommuner med underskudd falt fra 56 til 34 prosent (SSB, departementet). Dette nyanserer inntrykket, selv om ministeren viser til rekordvekst.Konklusjon 1Påstand 1
- −1 av 2 mulige trekkKildene saken bygger på · høyst −2Det saken hviler på, at to av tre kommuner har signert, kunne ingen kilde bekrefte. Beskrivelsen av økonomien bygger mest på ordførerne, men KS gir delvis støtte.Konklusjon 2Påstand 6Konklusjon 1
Les saken «Ordførarane i nord gjer opprør mot regjeringa: – Kom og prøv sjølv» på NRKHva NRK skriver
To av tre kommunar i Nord-Noreg har signert eit felles opprop mot regjeringa. No ber ordførarane stortingspolitikarane byte plass med dei for å berge budsjetta.
Publisert Les hele saken på NRK
Konklusjonene i saken
Inntrykket saken gir, hva det bygger på, og hva andre kilder sier om det.
1. NRK skriver
«Pengane strekk ikkje til, og dei fryktar for velferdstilbodet til eigne innbyggarar.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Kommunene i nord har så lite penger at budsjettene ikke går opp uten kutt i velferden, fordi staten gir for lite.
Ordene som bærer det: «Pengane strekk ikkje til»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:ÅrsakGeneraliseringOrdvalg
Hva den bygger på
«Ordførarane bak initiativet meiner at det står så dårleg til med økonomien, at dei må kutte i lovpålagde tilbod til innbyggarane.»
NRKs gjengivelse av ordførernes syn på økonomien.
«Vi har lagt ned skolar, legekontor.»
Meløy-ordførerens eksempel på kutt.
Hva kildene sier om konklusjonen
KS og flere ordførere oppgir at pengene ikke dekker oppgavene. SSB oppgir at kommunene samlet gikk med overskudd i 2025, men med store forskjeller mellom kommunene, som blant annet henger sammen med demografi og prioriteringer.
2 kilder peker på andre forklaringer
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig15. juni 2026
«Forskjellene henger blant annet sammen med ulike forutsetninger som demografi og politiske prioriteringer.»Vis hele sitatet
Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)(åpnes i ny fane)Offentlig12. mai 2026
«De må sørge for gode prioriteringer og god økonomistyring for å ha balanse i økonomien, sier Skjæran.»Vis hele sitatet
3 kilder støtter
KS(åpnes i ny fane)Organisasjon12. mai 2026
«Det er fortsatt et gap mellom de oppgaver, forventninger og krav regjering og Stortinget legger på kommunene, og det handlingsrommet kommuner og fylkeskommuner får til å gjennomføre»Vis hele sitatet
FriFagbevegelse(åpnes i ny fane)Medier8. oktober 2026
«– Veksten i frie inntekter er ikke noe særlig større enn at den blir spist opp av prisstigningen, sier ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten kommune.»Vis hele sitatet
Vesterålen Online (leserinnlegg)(åpnes i ny fane)Kommentar / sosiale medier9. november 2026
«Når det hele krydres med stadig flere krav og oppgaver fra statlig hold til kommune-Norge, uten at finansiering følger med, så ligger resultatet for den enkelte kommune i dagen.»Vis hele sitatet
1 kilde setter det i sammenheng
Kommunekommisjonen, NOU 2026: 1 (regjeringen.no)(åpnes i ny fane)Offentlig9. januar 2026
«TBU peker på at svakere netto driftsresultat blant annet må ses i sammenheng med skattesvikt, at kommunene trenger tid til å tilpasse seg lavere realinntekter som følge av det høye kostnadsnivået, og at merutgifter som følger av demografiske endringer ble undervurdert i årene 2022–2024.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Netto driftsresultat for kommunene samlet var 2,3 prosent av brutto driftsinntekter i 2025, mot −0,4 prosent i 2024 (SSB, reviderte tall 2025). TBU anbefaler minst 1,75 prosent over tid.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig15. juni 2026
«Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)|0,8|-0,4|2,3»
Nærmere 34 prosent av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2025, mot 56 prosent i 2024 (Prop. 94 S (2025–2026)).
Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)Offentlig12. mai 2026
«I alt hadde nærmere 34 prosent av kommunene et negativt netto driftsresultat i 2025, mot 56 prosent året før.»
11 av kommunene i Nord-Norge stod i ROBEK-registeret: 6 i Nordland, 1 i Troms og 4 i Finnmark (regjeringen.no, oversikt oppdatert januar 2026).
Utregnet av faktasjekken fra regjeringen.no, Kommuner som er oppført i ROBEK: Nordland 6 kommuner, Troms 1 kommune, Finnmark 4 kommuner → 6 + 1 + 4 = 11
Data:Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)Offentlig26. januar 2026
«|Nordland|6 kommuner| … |Troms|1 kommune| … |Finnmark|4 kommuner|»
Det konklusjonen ikke nevner
KS oppgir at bedringen i kommuneøkonomien skyldes ekstra bevilgninger, høyere skatteinngang enn ventet og kutt og omstillinger i kommunene.
KSOrganisasjon19. mai 2026
«Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner.»
Saken nevner det et annet sted: «Gjennom dei to siste åra har vi levert ein ekstra milliardpakke.»
KS oppgir høyere renter som en ekstra belastning, særlig for kommuner med høy gjeld.
KS (landsstyret)Organisasjon
«Kommuner med høy gjeld har de svakeste resultatene, og økte renter blir en ekstra belastning for dem.»
SSB venter at særlig mange distriktskommuner får en høy andel eldre.
Statistisk sentralbyrå (SSB)Offentlig12. juni 2026
«Særlig mange distriktskommuner er forventet å få en høy andel eldre i framtiden.»
Saken nevner det et annet sted: «Eldrebølgja gir mykje større oppgåver innanfor helse og omsorg, samstundes som det blir færre i yrkesaktiv alder.»
Spørsmål å stille
- Hvor mye av forskjellene mellom kommunene henger sammen med inntektene fra staten, og hvor mye med demografi og lokale prioriteringer? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommunekommisjonen, NOU 2026: 1 (regjeringen.no))
- Hvordan var regnskapsresultatene for 2025 i kommunene i Nord-Norge sammenliknet med landet samlet? (Statistisk sentralbyrå (SSB), Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no))
- Hva oppgir KS og regjeringen om forholdet mellom oppgavene kommunene får og pengene som følger med? (KS, Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no))
2. NRK skriver
«To av tre kommunar i Nord-Noreg har signert eit felles opprop mot regjeringa.»
Inntrykket en leser sitter igjen med: Et stort flertall av kommunene i Nord-Norge står samlet i et opprør mot regjeringen om kommuneøkonomien.
Ordene som bærer det: «To av tre kommunar», «mot regjeringa»
Der inntrykket og grunnlaget kan skilles:OrdvalgUtvalgHva tallet måler
Hva den bygger på
«På tvers av partia har ordførarane i Nordland samla seg for å gjere beskjeden så tydeleg dei kan.»
Sakens beskrivelse av at initiativet går på tvers av partier.
Hva kildene sier om konklusjonen
Vesterålen Online beskriver oppropet som rettet til Stortinget. Ingen av kildene som er funnet, oppgir hvor mange kommuner som har signert.
1 kilde setter det i sammenheng
Vesterålen Online(åpnes i ny fane)Medier6. november 2026
«Ordførerne i Vesterålen står bak et opprop til Stortinget om at kommunene trenger økonomisk hjelp.»Vis hele sitatet
Tall som setter det i sammenheng
Nordland har 41, Troms 21 og Finnmark 18 kommuner, til sammen 80. To av tre tilsvarer da om lag 53 kommuner (utregnet fra regjeringen.no, fylkesinndelingen fra 2024).
Utregnet av faktasjekken fra regjeringen.no, Fylkesinndelingen fra 2024 (tabell 3.1 fra Prop. 127 S (2021–2022)), kolonnen Antall kommuner: Nordland 41, Troms 21, Finnmark 18 → 41 + 21 + 18 = 80; 80 × 2/3 = 53,3
Data:Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)Offentlig
«|Nordland|240 190|41|38 155| |Troms|167 607|21|26 198| |Finnmark|74 129|18|48 633|»
Spørsmål å stille
- Hvor mange av de 80 kommunene i Nord-Norge har signert oppropet, og hvilke er det? (Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no), Vesterålen Online)
- Er oppropet rettet til regjeringen, til Stortinget eller til begge? (Vesterålen Online)
6 påstander sjekket
12 kilder i alt
1. Sitert i NRK: Bjørnar Skjæran, Kommunal- og distriktsminister (Ap)
«I 2025 og 2026 har vi hatt ein vekst i dei frie inntektene, utover løns- og prisvekst, som vi aldri har sett før i Noreg, seier Skjæran.»
Det som er sjekket: Veksten i kommunenes frie inntekter i 2025 og 2026 har vært den største noen gang.
Hva kildene sier
TBU oppgir at veksten fra 2024 til 2025 var den høyeste i nyere tid, målt utover merutgifter til demografi og pensjon, og knytter den til midlertidig skattesvikt i 2024 og bevilgninger. For 2026 oppgir TBU en planlagt realvekst på 5,5 milliarder kroner.
3 kilder omtaler det ikke direkte
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Denne inntektsveksten er den høyeste veksten i nyere tid, og må ses i sammenheng med den midlertidige skattesvikten i 2024 og betydelige bevilgninger til sektoren.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Kommunal- og distriktsdepartementet, Prop. 94 S (2025–2026)(åpnes i ny fane)Offentlig12. mai 2026
«Økningen i realinntektene i 2025 skyldes betydelige bevilgninger til kommunesektoren, merskattevekst i 2025 og at skattesvikten i 2024 var midlertidig.»Vis hele sitatet
KS(åpnes i ny fane)Organisasjon19. mai 2026
«Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,1 prosent i 2026»
Tall som setter det i sammenheng
Realveksten i frie inntekter fra 2024 til 2025, utover merkostnader til demografi og pensjon, anslås til om lag 18 milliarder kroner (Statsforvalteren, notat om statsbudsjettet 2027).
StatsforvalterenOffentlig
«Realveksten i de frie inntektene fra 2024 til 2025, utover merkostnader til demografi og pensjon, anslås til om lag 18 mrd. kroner.»
For 2026 ble det lagt opp til en realvekst på 5,5 milliarder kroner etter merutgifter til demografi på 2,9 milliarder (TBU, februar 2026).
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)Offentlig
«Fratrukket anslåtte merutgifter til demografi på 2,9 mrd. kroner ble det lagt opp til realvekst i frie inntekter på 5,5 mrd. kroner.»
2. NRK skriver
«Omtrent 40 prosent av inntektene til kommunane er overføringar frå staten.»
Det som er sjekket: Rundt 40 prosent av kommunenes inntekter kommer som overføringer fra staten.
Hva kildene sier
Regjeringen oppgir at skatt utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens inntekter. En kommunal oversikt oppgir rammetilskudd på 32 prosent og øremerkede tilskudd på 6 prosent.
1 kilde sier det samme
Aurskog-Høland kommune(åpnes i ny fane)Offentlig
«Skatteinntekter 40 % Rammetilskudd 32 % Øremerkede tilskudd 6 % Egenbetalinger og gebyrer 14 %»Vis hele sitatet
Forskjellen skyldes avrunding.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og litt over halvparten av sektorens frie inntekter.»Vis hele sitatet
Kildene regner på ulike måter.
Tall som setter det i sammenheng
Rammetilskuddet utgjør om lag 32 prosent av kommunesektorens samlede inntekter (utregnet fra regjeringen.no, Frie inntekter 2026 og Om inntektssystemet).
Utregnet av faktasjekken fra regjeringen.no, Frie inntekter 2026 (frie inntekters andel) og Om inntektssystemet (skattens andel): frie inntekter om lag 72 prosent av samlede inntekter; skatteinntekter om lag 40 prosent av samlede inntekter → 72 − 40 = om lag 32 prosent rammetilskudd
Data:Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)Offentlig15. oktober 2025
«Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 72 prosent (77 prosent når en inkluderer momskompensasjon) av kommunesektorens samlede inntekter.»
Rammetilskudd og øremerkede tilskudd utgjør til sammen om lag 38 prosent av kommunesektorens inntekter (utregnet fra Aurskog-Høland kommunes oversikt).
Utregnet av faktasjekken fra Aurskog-Høland kommune, Kommuneøkonomi for folkevalgte, figur Kommunesektorens inntekter: Rammetilskudd 32 %, øremerkede tilskudd 6 % → 32 + 6 = 38 prosent
Data:Aurskog-Høland kommuneOffentlig
«Rammetilskudd 32 % Øremerkede tilskudd 6 %»
3. Sitert i NRK: Bjørnar Skjæran, Kommunal- og distriktsminister (Ap)
«Gjennom dei to siste åra har vi levert ein ekstra milliardpakke.»
Det som er sjekket: Kommunene har fått en ekstra milliardpakke de to siste årene.
Hva kildene sier
TBU oppgir at veksten i 2026 ble løftet med 4,2 milliarder kroner i budsjettavtalen på Stortinget, til samlet 8,4 milliarder. KS omtalte budsjettavtalen som 4,1 milliarder kroner ekstra ut over regjeringens forslag.
2 kilder omtaler det ikke direkte
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Veksten ble videre løftet med ytterligere 4,2 mrd. kroner i budsjettavtalen på Stortinget, som ga en samlet vekst på 8,4 mrd. kroner.»Vis hele sitatet
KS(åpnes i ny fane)Organisasjon4. desember 2025
«Budsjettavtalen i Stortinget sikrer kommunesektoren 4,1 milliarder kroner ekstra ut over regjeringens budsjettforslag.»Vis hele sitatet
4. Sitert i NRK: Bjørnar Skjæran, Kommunal- og distriktsminister (Ap)
«Den utviklinga slår sterkare inn i Nord-Noreg enn i sentrale strøk, og det gjer kvardagen svært krevjande for mange kommunar, seier han.»
Det som er sjekket: Aldringen og nedgangen i antall i yrkesaktiv alder rammer Nord-Norge sterkere enn sentrale strøk.
Hva kildene sier
SSB oppgir at aldringen er særlig sterk i distriktskommuner og kommuner med fallende folketall, og at Nordland er eneste fylke uten ventet befolkningsvekst fram mot 2050. SSB nevner Ibestad i Troms og tre Nordlandskommuner som de eldste kommunene i 2024.
3 kilder omtaler det ikke direkte
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig5. juni 2024
«Aldringen av befolkningen skjer i alle landets kommuner, men er særlig sterk i distriktskommuner og i kommuner med forventet fall i folketallet.»Vis hele sitatet
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig12. juni 2026
«Ifølge hovedalternativet er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.»Vis hele sitatet
Statistisk sentralbyrå (SSB)(åpnes i ny fane)Offentlig5. juni 2024
«Den eldste kommunen er Ibestad i Troms, etterfulgt av tre Nordlandskommuner: Bindal, Beiarn og Løddingen.»Vis hele sitatet
Nyere tall har kommet etter at saken ble skrevet.
5. Sitert i NRK: Bjørnar Skjæran, Kommunal- og distriktsminister (Ap)
«Har du folketalsnedgang eller færre elevar i barne- og ungdomsskulane, vil du ikkje få vekst i økonomien, svarer statsråden.»
Det som er sjekket: Kommuner med færre innbyggere eller elever får ikke vekst i inntektene.
Hva kildene sier
Regjeringen oppgir at den største delen av rammetilskuddet er innbyggertilskuddet, som fordeles gjennom utgiftsutjevningen. Det gir en sammenheng mellom innbyggertall og inntekter, men kildene tallfester ikke virkningen for enkeltkommuner.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no)(åpnes i ny fane)Offentlig
«Den største delen av rammetilskuddet består av innbyggertilskuddet som er omfordelt gjennom utgiftsutjevningen.»Vis hele sitatet
6. NRK skriver
«Likevel står fleirtalet av kommunane i Nord-Noreg samla bak eit samla opprør.»
Det som er sjekket: Et flertall av kommunene i Nord-Norge står bak oppropet.
Hva kildene sier
Kildene som er funnet, oppgir ikke hvor mange kommuner som har signert. Regjeringens oversikt viser at Nordland har 41, Troms 21 og Finnmark 18 kommuner.
1 kilde omtaler det ikke direkte
Kommunal- og distriktsdepartementet (regjeringen.no), Regionale utviklingstrekk(åpnes i ny fane)Offentlig
«Nordland,241084.0,41.0 … Troms,168340.0,21.0 … Finnmark,74112.0,18.0»