Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler
Sørreisa kommune får mer fra staten per innbygger enn snittet. Med skatten regnet med har kommunen 10,3 % mer per innbygger enn snittet.
Til Sørreisa kommune, fri bruk
292,2 mill. kr
152,3 mill. kr fra staten og 139,9 mill. kr i skatt (anslått). Kommunestyret bestemmer selv bruken.
83 266 kr per innbygger · snitt 75 491 kr
Fra Nav til folk i Sørreisa
454,5 mill. kr
Pensjon, sykepenger, barnetrygd og annet, rett til hver enkelt.
129 511 kr per innbygger · snitt 119 037 kr
54,7 % av befolkningen fikk noe (landet 50,8 %).
Kilder: Grønt hefte, regjeringen.no, NAV Grønt hefte, tabell 1-K «Rammetilskot til kommunane 2025» (Kommunal- og distriktsdepartementet), hentet 4. november 2026. regjeringen.no/api/FrieInntekter/data/2025/5526, hentet 4. november 2026. Nav, statistikk U500 «Utbetalinger til personer i Norge per fylke og kommune» 2025, hentet 4. november 2026. Tilskudd som må brukes til bestemte ting, er ikke med. Per innbygger: beløpet delt på 3 509 innbyggere i Sørreisa og 5 571 741 i landet. Kommunevisningen bruker kroner per innbygger, uten prisjustering. Nevneren er Kommunal- og distriktsdepartementets innbyggertall i beregningen av rammetilskuddet for samme kommune og år. Det er ikke folkemengden fra SSB 06913, fordi teller og nevner her skal komme fra den samme fordelingsberegningen. «Fri bruk» er kommunens frie inntekter: rammetilskuddet (Grønt hefte, tabell 1-K) pluss departementets skatteanslag fra statsbudsjettet, ikke det kommunen faktisk fikk inn i skatt. Snittet er summen for alle kommunene delt på innbyggerne deres. Rammetilskuddet alene er 43 398 kr per innbygger mot 33 350 kr i snitt (185 817 779 000 kr ÷ 5 571 741, summen av de 357 kommuneradene); 623,5 mill. kr på «Skjøn fordelt gj. året» og «Prosjektskjøn, forskot m.m.» er ikke fordelt på kommuner og er ikke med. Nav-andelen er Navs egen kolonne «Andel av befolkning», med Navs eget innbyggertall.
166 av 357 kommuner fikk mer i rammetilskudd per innbygger. Staten regner at tjenestene i Sørreisa koster 9,0 % mer per innbygger enn snittet, blant annet ut fra alder og hvor spredt folk bor. Statens snitt for tjenestene er 71 672 kr per innbygger, så får kommunen 6 437 kr ekstra per innbygger.
| Kroner per innbygger | Sørreisa | Snitt |
|---|---|---|
| Likt for alle kommuner | 31 470 | 31 470 |
| Tillegg: tjenestene regnes dyrere | +6 437 | 0 |
| Andre tilskudd og trekkSørreisa: distriktstilskudd Nord-Norge +3 991, tilskudd med særskilt fordeling +860, elever i private og statlige skoler +590, skjønnstilskudd +171, inntektsgaranti −121Snittet: mest tilskudd med særskilt fordeling +1 058 og distriktstilskudd Nord-Norge +462 | +5 491 | +1 880 |
| Rammetilskudd | 43 398 | 33 350 |
| Skatt (anslått) | +39 868 | +42 141 |
| Til sammen | 83 266 | 75 491 |
For 2026 er Sørreisa tildelt 173,3 mill. kr fra staten, 13,8 % mer enn i 2025 (alle kommunene: 9,1 % mer). Prisveksten er ikke trukket fra.
Kilder: regjeringen.no, Grønt hefte regjeringen.no/api/FrieInntekter/data/2025/5526, hentet 4. november 2026. Grønt hefte, tabell 1-K «Rammetilskot til kommunane 2025» (Kommunal- og distriktsdepartementet), hentet 4. november 2026. Departementets egen utregning for Sørreisa. Plassen gjelder rammetilskudd per innbygger blant 357 kommuner. «Likt for alle» er 31 470 kr per innbygger før omfordeling. «Tillegg: tjenestene regnes dyrere» er utgiftsutjevningen, regnet ut fra behovsindeksen (1,0898, landet = 1) og av hele det beregnede utgiftsbehovet på 71 672 kr per innbygger, ikke bare av tilskuddet. «Andre tilskudd og trekk» er korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (+2,1 mill. kr), tilskudd med særskilt fordeling (+3,0 mill. kr), inntektsgarantiordningen (−425 206 kr), distriktstilskudd nord-norge (+14,0 mill. kr), skjønnstilskudd (+600 000 kr). «Til sammen» er kommunens frie inntekter: rammetilskudd pluss departementets skatteanslag (139,9 mill. kr). Skatten er anslaget fra statsbudsjettet, ikke det kommunen faktisk fikk inn. Snittet er summen for alle 357 kommuner delt på innbyggerne deres. Endringen til 2026: (173 299 000 − 152 283 000) ÷ 152 283 000; alle kommunene: (202 780 585 000 − 185 817 779 000) ÷ 185 817 779 000, summen av kommuneradene i tabell 1-K.
Pengene går rett til hver enkelt, ikke til kommunen. Størst forskjell er pensjoner: 22,4 % av befolkningen fikk noe herfra, mot 19,4 % i landet. De som fikk, fikk i snitt 292 900 kr (landet 303 300 kr).
Kroner per innbygger, delt på alle som bor der, også de som ikke fikk noe. Streken er snittet for landet.
7 169 kr over snittet (59 352 kr) · 22,4 % av befolkningen fikk (landet 19,4 %)
2 410 kr over snittet (48 306 kr) · 39,3 % av befolkningen 18–66 år fikk (landet 36,1 %)
518 kr over snittet (10 510 kr) · 14,3 % av befolkningen fikk (landet 13,9 %)
376 kr over snittet (870 kr)
Kilde: NAV Nav, statistikk U500 «Utbetalinger til personer i Norge per fylke og kommune» 2025, hentet 4. november 2026. Summert per bostedskommune; ingen enkeltperson er identifisert. Utbetalt i Sørreisa: arbeidsliv og sykdom 178,0 mill. kr til 841 mottakere, barn og foreldre 38,7 mill. kr til 509 mottakere, pensjoner 233,4 mill. kr til 797 mottakere. «Andre ytelser» er Navs «I alt» minus de tre gruppene: 454 455 030 kr − 177 962 140 kr − 38 698 426 kr − 233 423 374 kr = 4 371 090 kr. Snittet er landets utbetalinger delt på 5 571 741 innbyggere. Andelene er Navs egne kolonner («Andel av befolkning 18-66», «Andel av befolkning») og har ikke alle samme nevner. Mottakerne i gruppene er til sammen 2 147, mot 1 944 i Navs «I alt»: samme person kan stå i flere grupper. Lisens: CC BY 4.0.
Størst forskjell fra snittet per innbygger: barnevern (1 228 kr mindre) og helse og omsorg (3 517 kr mer). Behovene er ulike, så det sier ikke alene hvor gode tjenestene er.
Kroner per innbygger etter at gebyrer og andre inntekter på tjenesten er trukket fra. Største tjenester i landet først. Streken er snittet for landet.
3 517 kr over snittet (32 866 kr)
2 246 kr over snittet (18 726 kr)
999 kr over snittet (12 114 kr)
373 kr under snittet (5 634 kr)
3 030 kr over snittet (5 408 kr)
113 kr over snittet (3 403 kr)
1 228 kr under snittet (3 205 kr)
1 731 kr over snittet (1 308 kr)
250 kr under snittet (1 194 kr)
Kilde: SSB SSB, KOSTRA-tabell 12362 (kommunekonsern), hentet 4. november 2026. SSBs «Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde», beløp per innbygger, slik SSB oppgir dem. Radene er de ni største tjenesteområdene på landsbasis når Eiendomsforvaltning holdes utenfor, i samme rekkefølge for alle kommuner. Funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i Eiendomsforvaltning (FGK6a) inngår også i Administrasjon, kommune (FGK1b), i gruppering FGK7 Barnehage, i gruppering FGK8 Grunnskolesektor og i gruppering FGK2 Kultursektoren. SSB oppdaterte tabellen 15. juni 2026. Lisens: CC BY 4.0.