Søk etter representanter, saker, partier, komiteer og budsjettkapitler
Vefsn kommune får mer fra staten per innbygger enn snittet. Med skatten regnet med har kommunen 3,3 % mer per innbygger enn snittet.
Til Vefsn kommune, fri bruk
1,1 mrd. kr
511,7 mill. kr fra staten og 541,2 mill. kr i skatt (anslått). Kommunestyret bestemmer selv bruken.
77 947 kr per innbygger · snitt 75 491 kr
Fra Nav til folk i Vefsn
1,9 mrd. kr
Pensjon, sykepenger, barnetrygd og annet, rett til hver enkelt.
137 827 kr per innbygger · snitt 119 037 kr
56,9 % av befolkningen fikk noe (landet 50,8 %).
Kilder: Grønt hefte, regjeringen.no, NAV Grønt hefte, tabell 1-K «Rammetilskot til kommunane 2025» (Kommunal- og distriktsdepartementet), hentet 4. november 2026. regjeringen.no/api/FrieInntekter/data/2025/1824, hentet 4. november 2026. Nav, statistikk U500 «Utbetalinger til personer i Norge per fylke og kommune» 2025, hentet 4. november 2026. Tilskudd som må brukes til bestemte ting, er ikke med. Per innbygger: beløpet delt på 13 508 innbyggere i Vefsn og 5 571 741 i landet. Kommunevisningen bruker kroner per innbygger, uten prisjustering. Nevneren er Kommunal- og distriktsdepartementets innbyggertall i beregningen av rammetilskuddet for samme kommune og år. Det er ikke folkemengden fra SSB 06913, fordi teller og nevner her skal komme fra den samme fordelingsberegningen. «Fri bruk» er kommunens frie inntekter: rammetilskuddet (Grønt hefte, tabell 1-K) pluss departementets skatteanslag fra statsbudsjettet, ikke det kommunen faktisk fikk inn i skatt. Snittet er summen for alle kommunene delt på innbyggerne deres. Rammetilskuddet alene er 37 883 kr per innbygger mot 33 350 kr i snitt (185 817 779 000 kr ÷ 5 571 741, summen av de 357 kommuneradene); 623,5 mill. kr på «Skjøn fordelt gj. året» og «Prosjektskjøn, forskot m.m.» er ikke fordelt på kommuner og er ikke med. Nav-andelen er Navs egen kolonne «Andel av befolkning», med Navs eget innbyggertall.
236 av 357 kommuner fikk mer i rammetilskudd per innbygger. Staten regner at tjenestene i Vefsn koster 2,8 % mer per innbygger enn snittet, blant annet ut fra alder og hvor spredt folk bor. Statens snitt for tjenestene er 71 672 kr per innbygger, så får kommunen 2 019 kr ekstra per innbygger.
| Kroner per innbygger | Vefsn | Snitt |
|---|---|---|
| Likt for alle kommuner | 31 470 | 31 470 |
| Tillegg: tjenestene regnes dyrere | +2 019 | 0 |
| Andre tilskudd og trekkVefsn: distriktstilskudd Nord-Norge +2 090, tilskudd med særskilt fordeling +1 848, elever i private og statlige skoler +577, inntektsgaranti −121Snittet: mest tilskudd med særskilt fordeling +1 058 og distriktstilskudd Nord-Norge +462 | +4 394 | +1 880 |
| Rammetilskudd | 37 883 | 33 350 |
| Skatt (anslått) | +40 064 | +42 141 |
| Til sammen | 77 947 | 75 491 |
For 2026 er Vefsn tildelt 560,0 mill. kr fra staten, 9,4 % mer enn i 2025 (alle kommunene: 9,1 % mer). Prisveksten er ikke trukket fra.
Kilder: regjeringen.no, Grønt hefte regjeringen.no/api/FrieInntekter/data/2025/1824, hentet 4. november 2026. Grønt hefte, tabell 1-K «Rammetilskot til kommunane 2025» (Kommunal- og distriktsdepartementet), hentet 4. november 2026. Departementets egen utregning for Vefsn. Plassen gjelder rammetilskudd per innbygger blant 357 kommuner. «Likt for alle» er 31 470 kr per innbygger før omfordeling. «Tillegg: tjenestene regnes dyrere» er utgiftsutjevningen, regnet ut fra behovsindeksen (1,0282, landet = 1) og av hele det beregnede utgiftsbehovet på 71 672 kr per innbygger, ikke bare av tilskuddet. «Andre tilskudd og trekk» er korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler (+7,8 mill. kr), tilskudd med særskilt fordeling (+25,0 mill. kr), inntektsgarantiordningen (−1,6 mill. kr), distriktstilskudd nord-norge (+28,2 mill. kr). «Til sammen» er kommunens frie inntekter: rammetilskudd pluss departementets skatteanslag (541,2 mill. kr). Skatten er anslaget fra statsbudsjettet, ikke det kommunen faktisk fikk inn. Snittet er summen for alle 357 kommuner delt på innbyggerne deres. Endringen til 2026: (560 023 000 − 511 725 000) ÷ 511 725 000; alle kommunene: (202 780 585 000 − 185 817 779 000) ÷ 185 817 779 000, summen av kommuneradene i tabell 1-K.
Pengene går rett til hver enkelt, ikke til kommunen. Størst forskjell er pensjoner: 23,7 % av befolkningen fikk noe herfra, mot 19,4 % i landet. De som fikk, fikk i snitt 296 800 kr (landet 303 300 kr).
Kroner per innbygger, delt på alle som bor der, også de som ikke fikk noe. Streken er snittet for landet.
10 870 kr over snittet (59 352 kr) · 23,7 % av befolkningen fikk (landet 19,4 %)
8 225 kr over snittet (48 306 kr) · 40,7 % av befolkningen 18–66 år fikk (landet 36,1 %)
326 kr under snittet (10 510 kr) · 13,8 % av befolkningen fikk (landet 13,9 %)
20 kr over snittet (870 kr)
Kilde: NAV Nav, statistikk U500 «Utbetalinger til personer i Norge per fylke og kommune» 2025, hentet 4. november 2026. Summert per bostedskommune; ingen enkeltperson er identifisert. Utbetalt i Vefsn: arbeidsliv og sykdom 763,6 mill. kr til 3 341 mottakere, barn og foreldre 137,6 mill. kr til 1 860 mottakere, pensjoner 948,6 mill. kr til 3 196 mottakere. «Andre ytelser» er Navs «I alt» minus de tre gruppene: 1 861 766 203 kr − 763 622 627 kr − 137 560 421 kr − 948 563 174 kr = 12 019 981 kr. Snittet er landets utbetalinger delt på 5 571 741 innbyggere. Andelene er Navs egne kolonner («Andel av befolkning 18-66», «Andel av befolkning») og har ikke alle samme nevner. Mottakerne i gruppene er til sammen 8 397, mot 7 658 i Navs «I alt»: samme person kan stå i flere grupper. Lisens: CC BY 4.0.
Størst forskjell fra snittet per innbygger: barnevern (684 kr mindre) og helse og omsorg (7 895 kr mer). Behovene er ulike, så det sier ikke alene hvor gode tjenestene er.
Kroner per innbygger etter at gebyrer og andre inntekter på tjenesten er trukket fra. Største tjenester i landet først. Streken er snittet for landet.
7 895 kr over snittet (32 866 kr)
Omtrent som snittet (18 726 kr)
Omtrent som snittet (12 114 kr)
223 kr over snittet (5 634 kr)
Omtrent som snittet (5 408 kr)
Omtrent som snittet (3 403 kr)
684 kr under snittet (3 205 kr)
1 606 kr over snittet (1 308 kr)
294 kr under snittet (1 194 kr)
Kilde: SSB SSB, KOSTRA-tabell 12362 (kommunekonsern), hentet 4. november 2026. SSBs «Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde», beløp per innbygger, slik SSB oppgir dem. Radene er de ni største tjenesteområdene på landsbasis når Eiendomsforvaltning holdes utenfor, i samme rekkefølge for alle kommuner. Funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i Eiendomsforvaltning (FGK6a) inngår også i Administrasjon, kommune (FGK1b), i gruppering FGK7 Barnehage, i gruppering FGK8 Grunnskolesektor og i gruppering FGK2 Kultursektoren. SSB oppdaterte tabellen 15. juni 2026. Lisens: CC BY 4.0.